Ingen kunne henge med meg. Så fikk jeg snap fra turen jeg ikke var invitert til
Denne dagen. Denne dagen skulle bli en bra dag. Jeg har hatt fri fra skolen, og jeg kom ikke opp i eksamen. Det er vel starten på drømmescenarioet. Vel, ikke for meg. Ikke i dag.
I går kveld sendte jeg en melding i jentechatten. En chat der alle jentene i klassen er med. Jeg spurte om hva de skulle i morgen. Om det skjedde noe.
Jeg fikk svar fra én. Hun skulle bort. Resten svarte ikke.
Jeg syntes det var litt rart. De pleier som regel å svare. Selv om de er opptatte.
Jeg tenkte ikke noe mer over det, og jeg regnet vel egentlig med at jeg kom til å finne på noe å gjøre. Noen kom til å invitere meg med på noe. Men nei.
Kan ikke kutte dem ut
Da jeg våknet, gikk jeg ned, lagde meg frokost og så litt på Netflix. Så fikk jeg en snap. En snap som skulle ødelegge hele dagen.
Det var fra en av jentene i klassen. Mange av jentene i klassen var på tur sammen. Alle jentene i klassen var riktignok ikke der, men det var de jentene i klassen jeg er best venner med.
De jeg trodde ville ta meg med. Men nei. Ingen av dem ville ha meg med. Da hadde de jo sagt ifra i chatten i går.
Denne følelsen. Denne følelsen er noe jeg aldri hadde håpet jeg skulle kjenne på kroppen igjen. Ja, igjen. Dette har skjedd flere ganger i det siste.
Det sies da at man skal kutte disse menneskene ut av livet sitt. Men det kan jeg ikke. For da har jeg ingen. Ikke én eneste.
Jeg er kanskje ikke den mest utadvendte, men jeg klarer å snakke med alle disse jentene. Jeg er med i samtalen.
Og innimellom kan jeg til og med få dem til å le. Og jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om de har en samtale som jeg ikke kan delta i. Så lenge jeg vet at de tenkte på meg. Så lenge jeg kan vite at jeg er inkludert. For den følelsen har jeg ikke hatt på en stund.
Løy til foreldrene mine
Hva gjør jeg? Jeg sitter hjemme, inne, på sofaen. På en dag det er 25 grader og sol ute, sitter jeg inne på sofaen, spiser trøstemat og gråter samtidig som jeg ser på YouTube.
Blar innom Facebook, Instagram og Snapchat innimellom, men da blir det bare enda verre. Da får jeg bare mer info om det jeg ikke er blitt invitert med på.
Og hva sier jeg når mamma og pappa kommer hjem og spør hva jeg har gjort i dag?
Jo, da sier jeg at jeg var på stranden! Jeg vet at jeg bare burde si sannheten, men helt ærlig, jeg vil ikke at de skal blande seg inn i hele situasjonen.
Da blir det nok bare enda mer drama. Så jeg sier ingenting. Som alltid.