Leseverktøy

Nivå 1 / Leserinnlegg / Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Jonas Kristoffersen

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Opplever du at det er mye oppmerksomhet rundt kropp i dagens samfunn?
  2. Synes du at kroppspresset er et problem, eller går det bra å ignorere det?
  3. Er kroppspresset like sterkt for gutter som for jenter, mener du?
  4. Er det greit å snakke om kroppspress blant gutter, eller oppfatter du det som tabu?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn»

Jeg vil gjerne ta opp et tema som altfor sjelden blir snakket om i samfunnet: Kroppspress blant gutter og hvordan vi kan bekjempe kroppspress generelt.

Mediene snakker sjelden om kroppspress blant gutter, og det er ikke like mye kunnskap om det blant folk flest.

Vi som opplever det, holder som regel kjeft.

Det gjør vi fordi det ikke er akseptert, og mange tror ikke det er vanlig. Men tro meg. Det er så forferdelig mye vanligere enn dere tror.

Slapp unna guttegarderoben

På lik linje med unge jenter opplever gutter et sykelig stort kroppspress. Da jeg gikk i 8. klasse, skulket jeg nesten halvparten av alle gymtimene vi hadde det året.

Det mest lettvinte var å si til læreren at jeg hadde «glemt» gymtøyet. På den måten slapp jeg å skifte i guttegarderoben.

Jeg skulket ikke fordi jeg var lat, som alle i klassen trodde. Jeg skulket rett og slett fordi det kroppspresset som finnes i guttegarderoben på norske skoler, er mye større enn man skulle trodd.

Det er nesten uutholdelig.

Gutter vil ha store muskler

Hver dag snakkes det om alle jentene som opplever kroppspress og utvikler spiseforstyrrelser fordi de skal oppnå «sommerkroppen 2016».

De vil ha den perfekte kroppen slik den fremstilles i mediene. Syltynn, men likevel utstyrt med de største puppene og den fineste rumpa.

Jeg tror kroppspresset vi finner i guttegarderoben er litt annerledes enn det vi ser i jentegarderoben.

Mens jentene lengter etter å være tynnest og penest, lengter guttene etter den kraftigste kroppen med de største musklene.

«Tynn» er ikke et kompliment

Som en naturlig tynn og spinkel gutt er det like vondt hver gang noen kaller meg tynn.

Folk tror det er et kompliment å kalle noen tynn, og det skjønner jeg godt!

Flere har for eksempel blitt lært opp til at det er «sunt å være tynn». Men da jeg i hver gymtime fikk spørsmål om «hvorfor jeg var så tynn», føltes det ikke som et kompliment der og da.

Alle kropper er like unike

Vi må lære barna våre at det verken er greit å kalle noen for feit eller spinkel. Vi må lære den neste generasjonen at alle kropper er like fine og like unike.

Kroppspress forekommer både i jentegarderoben og i guttegarderoben.

Hvis vi noen gang skal ha noen som helst sjanse til å bekjempe dette problemet, må vi først erkjenne at kroppspresset skjer i begge garderobene.

Kjære deg som leser dette: Kroppen din er perfekt akkurat som den er! Problemet er ikke kroppen din, men samfunnets oppfatning av hva som er «sommerkroppen».

Ordforklaringer

tema: emne

samfunn: gruppe mennesker som er sammen på en organisert måte, for eksempel i et land

kroppspress: føle at man må se ut på en spesiell måte

bekjempe: jobbe mot

generell: her: i de fleste situasjoner

blant: mellom, sammen med

kjeft: munn

akseptere: godta

på lik linje med: på samme måte som

sykelig: usunn

skulke: være borte fra skole eller arbeid uten lovlig grunn

lettvint: enkelt, overflatisk

lat: doven, uten lyst til å gjøre noe

uutholdelig: ikke til å tåle

muskel: vev i kroppen som gjør at vi kan bevege kroppsdeler og bære ting

utvikle: la noe gradvis oppstå (eller begynne noe / fortsette noe)

spiseforstyrrelse: sykelig forhold til mat

fremstille: her: vise

syltynn: veldig tynn

være utstyrt med: ha en spesiell kvalitet eller egenskap

kraftig: her: med store muskler

kompliment: kommentar som uttrykker ros, beundring eller respekt

spinkel: sped, tynn

unik: som det bare finnes én av

generasjon: hvert ledd i en slekt

forekomme: skje

erkjenne: bli klar over, innrømme at noe finnes

oppfatning: mening, måte å tenke på

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Hva mener Jonas Kristoffersen om kroppspresset blant gutter i dag?
  2. Hva er hovedbudskapet?
  3. Hva er formålet med artikkelen.
  4. Hva skjer med forfatterens etos når han skriver teksten med fullt navn, selv om han sier det ikke er akseptert å snakke om kroppspress blant gutter?
  5. Kristoffersen begrunner flere av påstandene sine ved å vise til egne erfaringer. Synes du dette fungerer? Finnes det påstander i teksten som du er uenig i?
  6. Hvilken betydning har kroppen i dagens samfunn? Kan kroppen bety noe for om vi lykkes eller ikke lykkes i livet, tror du?
  7. Skriv et svar til Kristoffersens innlegg. I svaret skal du gi eksempler på kroppspresset. Du skal også gi eksempler på oppmerksomheten rundt kropp i dagens samfunn. Kom med forslag til hvordan vi kan motarbeide kroppspresset og/eller kroppsfokuset.

Sammenligning med en annen tekst ÅPNE LUKK

«Her er sannheten» av Sophie Elise. Tror du jenter og gutter opplever lignende kroppspress? Begrunn svaret ditt.

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn»

Jeg vil gjerne ta opp et tema som altfor sjelden blir snakket om i samfunnet: Kroppspress blant gutter og hvordan vi kan bekjempe kroppspress generelt.

Mediene snakker sjelden om kroppspress blant gutter, og det er ikke like mye kunnskap om det blant folk flest.

Vi som opplever det, holder som regel kjeft.

Det gjør vi fordi det ikke er akseptert, og mange tror ikke det er vanlig. Men tro meg. Det er så forferdelig mye vanligere enn dere tror.

Slapp unna guttegarderoben

På lik linje med unge jenter opplever gutter et sykelig stort kroppspress. Da jeg gikk i 8. klasse, skulket jeg nesten halvparten av alle gymtimene vi hadde det året.

Det mest lettvinte var å si til læreren at jeg hadde «glemt» gymtøyet. På den måten slapp jeg å skifte i guttegarderoben.

Jeg skulket ikke fordi jeg var lat, som alle i klassen trodde. Jeg skulket rett og slett fordi det kroppspresset som finnes i guttegarderoben på norske skoler, er mye større enn man skulle trodd.

Det er nesten uutholdelig.

Gutter vil ha store muskler

Hver dag snakkes det om alle jentene som opplever kroppspress og utvikler spiseforstyrrelser fordi de skal oppnå «sommerkroppen 2016».

De vil ha den perfekte kroppen slik den fremstilles i mediene. Syltynn, men likevel utstyrt med de største puppene og den fineste rumpa.

Jeg tror kroppspresset vi finner i guttegarderoben er litt annerledes enn det vi ser i jentegarderoben.

Mens jentene lengter etter å være tynnest og penest, lengter guttene etter den kraftigste kroppen med de største musklene.

«Tynn» er ikke et kompliment

Som en naturlig tynn og spinkel gutt er det like vondt hver gang noen kaller meg tynn.

Folk tror det er et kompliment å kalle noen tynn, og det skjønner jeg godt!

Flere har for eksempel blitt lært opp til at det er «sunt å være tynn». Men da jeg i hver gymtime fikk spørsmål om «hvorfor jeg var så tynn», føltes det ikke som et kompliment der og da.

Alle kropper er like unike

Vi må lære barna våre at det verken er greit å kalle noen for feit eller spinkel. Vi må lære den neste generasjonen at alle kropper er like fine og like unike.

Kroppspress forekommer både i jentegarderoben og i guttegarderoben.

Hvis vi noen gang skal ha noen som helst sjanse til å bekjempe dette problemet, må vi først erkjenne at kroppspresset skjer i begge garderobene.

Kjære deg som leser dette: Kroppen din er perfekt akkurat som den er! Problemet er ikke kroppen din, men samfunnets oppfatning av hva som er «sommerkroppen».

Ordforklaringer

tema: emne

samfunn: gruppe mennesker som er sammen på en organisert måte, for eksempel i et land

kroppspress: føle at man må se ut på en spesiell måte

bekjempe: jobbe mot

generell: her: i de fleste situasjoner

blant: mellom, sammen med

kjeft: munn

akseptere: godta

på lik linje med: på samme måte som

sykelig: usunn

skulke: være borte fra skole eller arbeid uten lovlig grunn

lettvint: enkelt, overflatisk

lat: doven, uten lyst til å gjøre noe

uutholdelig: ikke til å tåle

muskel: vev i kroppen som gjør at vi kan bevege kroppsdeler og bære ting

utvikle: la noe gradvis oppstå (eller begynne noe / fortsette noe)

spiseforstyrrelse: sykelig forhold til mat

fremstille: her: vise

syltynn: veldig tynn

være utstyrt med: ha en spesiell kvalitet eller egenskap

kraftig: her: med store muskler

kompliment: kommentar som uttrykker ros, beundring eller respekt

spinkel: sped, tynn

unik: som det bare finnes én av

generasjon: hvert ledd i en slekt

forekomme: skje

erkjenne: bli klar over, innrømme at noe finnes

oppfatning: mening, måte å tenke på

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr det?

Oppgave 2: Substantiv

Oppgave 3: Orddanning

I norsk blir mange av ordene bøyd, vi setter sammen ord, og vi legger til forstavelser og endelser. Vi kan dele inn ordet i ulike deler, vi kaller delene «morfem».

Eks: Ordet «bilen» har to morfem: «bil» og «-en».

Når du ser på et ord, er det lurt å finne ut hva som er roten av ordet – altså den minste delen av ordet som betyr noe. I ordet «Bilen» er «bil» roten av ordet – og kan stå alene, mens «-en» er en grammatisk endelse som viser bestemthet.

Se nøye på eksemplene.

Eks:
huset – hus + et
husene – hus + ene
gode – god + e
godhet – god + het
overleve – over + lev + e

Oppgave 4: Tegnsetting

Oppgave 5: Tegnsetting

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images