Leseverktøy

Nivå 2 / Eventyr / Sirenene syng (nn.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Homer / Haldis Moren Vesaas

Sirenene syng (nn.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Hva er ditt forhold til musikk? Har du opplevd å bli sterkt påvirket av musikk?
  2. Har du noen gang hatt lyst til å gjøre noe du vet er farlig?
  3. Har noen forsøkt å friste deg til å vere med på noe du vet er dumt eller farlig?
  4. Hvilke egenskaper mener du er typiske for en helt?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Sirenene syng (utdrag fra Gudefjellet)

Ein annan gong skulle Odyssevs segle framom den øya der sirenene budde.

Sirenene hadde andlet og overkropp som kvinner, men dei hadde fugleføter og fuglevenger. Flyge kunne dei likevel ikkje. Det farlege ved dei var at dei song så makelaust vakkert. Sjøfolk som hørte songen, vart reint fortrolla og hadde berre ein tanke i hovudet: komme seg i land på øya og møte desse jentene som song så vakkert. Men så snart sjømennene kom i land, kasta sirenene seg over dei og reiv dei sund og åt dei.

Odyssevs visste godt kor farlege sirenene var. Men han hadde brennande lyst til å høre songen deira. Da skipet nærma seg sirene-øya, sa han til mennene sine:

«No skal alle mann stappe øyra sine fulle av bivoks, slik at dei ikkje kan høre nokon ting. Men eg vil høre sirene-songen. Derfor skal de ta og binde meg fast til masta. Når sirenene tar til å syngje, kjem eg sikkert til å seie at de skal løyse meg, slik at eg kan komme i land. Men det må de ikkje gjere. De må berre ro på og ikkje bry dykk om korleis eg ber meg åt. Og dersom det ser ut som eg skal greie å rive meg laus, må de ta og binde meg enda fastare.»

Ja, mennene gjorde som Odyssevs sa. Dei batt han godt fast til masta på skipet, tetta øyra sine med voks, og rodde i veg.

Der dukka sirene-øya opp av bølgjene. Snart kunne Odyssevs høre songen. Og noko så vedunderleg vakkert hadde han aldri hørt. Vakre å sjå på var dei òg, dei som song. Han vart reint frå seg av lengsel etter å treffe dei. Han gløymde klokskapen sin, han gløymde alt. Han visste berre at han måtte få komme i land til sirenene. No var han så nær at han kunne høre dei orda dei song: «Kom, kom, staute sjømann! Vi lover deg all lykke på jord. Kom til oss!»

«Ja, ja!» ropte Odyssevs. Han reiv og sleit i banda sine, rykte og vreid seg. Han måtte, han måtte få komme i land til sirenene!

Men reipa han var bunden med, var sterke. Han kom ikkje laus, alt han reiv og sleit. Villare og villare vart han. Han brølte til mennene, så høgt at dei hørte det enda om dei hadde tetta øyra sine: «Løys meg! Eg må i land! Gløym det eg sa før. Eg drep dykk dersom de ikkje løyser meg. Eg døyr dersom de ikkje løyser meg!»

Men denne gongen lystra ikkje mennene høvdingen sin. Dei såg at han ikkje var seg sjølv. Dei beit tennene saman og rodde så sjøen fossa kvit om stamnen. Nokre åretak enno, og nokre til – så var dei komne framom den farlege øya, og sirene-songen døydde bort.

Odyssevs stilna. Mennene såg at no var han ved sans og samling att. Han gjorde teikn til at dei skulle ta vokset ut av øyra. Det gjorde dei, og så løyste dei han. Han var bleik og sveitt, men inderleg glad fordi dei ikkje hadde løyst han da han bad om det. «Hadde de løyst meg, hadde eg vore død no,» sa han.

Enno var det ikkje slutt på alle farar og eventyr Odyssevs måtte igjennom før han endeleg kom heim til si eiga kjære øy, der kona hans hadde venta på han i tjue år.

Ordforklaringer

segle: reise med seilbåt

sirene: kvinnelig skapning som lokker sjømenn i døden med sangen sin

makelaust: uvanlig

fortrolla: forhekset

sund: i stykker

brennande lyst: intenst ønske

bivoks: seigt materiale laget av bier

mast: høy loddrett stang som bærer seilet på en båt

ber meg åt: oppfører meg

vedunderleg: utrolig vakkert

staute: flotte

løyse: gjøre fri

lystre: rette seg etter

fosse: sprute

stamn: fremst på båten

åretak: armbevegelse du gjør med åren for at båten skal bevege seg

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Gjenfortell handlingen (motivet i teksten) med egne ord. Prøv å ikke bruke mer enn fem setninger.
  2. Er det personal eller autoral synsvinkel i dette utdraget? Grunngi svaret ditt med eksempler fra teksten.
  3. Odyssevs vet godt at sirenene er farlige. Hvorfor tror du han likevel vil høre sangen deres?
  4. Odyssevs er kjent for å være modig og lur. Hvordan kommer disse egenskapane til syne i teksten?
  5. På hvilken måte forandrer Odyssevs seg når han hører sangen til sirenene? Hvordan kan denne situasjonen være humoristisk?
  6. Hvordan tror du Odyssevs føler seg når skipet har kommet trygt forbi øya med sirenene? Vis med eksempler fra teksten.
  7. Hva kan sirenene og sangen deres symbolisere?
  8. Epos og andre lignende tekster prøver ofte å lære oss noko. Hva kan vi lære av denne teksten?
  9. Hva er temaet i denne teksten? Skriv én setning.
  10. Finn ut hva uttrykkene «sirenesang» og «odyssé» betyr, og skriv en kort forklaring.

Sammenligning med en annen tekst ÅPNE LUKK

Huldra er en av de underjordiske i norsk folketro. Hun ligner en vakker kvinne med langt, gyllent hår, men hun har også kuhale, og slik kan man kjenne henne igjen. Ser man henne bakfra, ligner hun ifølge noen historier en gammel, rotten trestubbe, for hun er innhul i ryggen. Huldra er musikalsk, og med den nydelige sangen sies det at hun lokker menn med seg inn i skogen til de underjordiske.

  1. På hvilken måte ligner huldra på sirenene?
  2. Kan huldra i norsk folketru og sirenene fra gresk mytologi symbolisere noe av det samme?
  3. Hvilke andre overjordiske skikkelser finner du i norske og internasjonale eventyr og sagn? Hvilke egenskaper har disse?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Sirenene syng (utdrag fra Gudefjellet)

Ein annan gong skulle Odyssevs segle framom den øya der sirenene budde.

Sirenene hadde andlet og overkropp som kvinner, men dei hadde fugleføter og fuglevenger. Flyge kunne dei likevel ikkje. Det farlege ved dei var at dei song så makelaust vakkert. Sjøfolk som hørte songen, vart reint fortrolla og hadde berre ein tanke i hovudet: komme seg i land på øya og møte desse jentene som song så vakkert. Men så snart sjømennene kom i land, kasta sirenene seg over dei og reiv dei sund og åt dei.

Odyssevs visste godt kor farlege sirenene var. Men han hadde brennande lyst til å høre songen deira. Da skipet nærma seg sirene-øya, sa han til mennene sine:

«No skal alle mann stappe øyra sine fulle av bivoks, slik at dei ikkje kan høre nokon ting. Men eg vil høre sirene-songen. Derfor skal de ta og binde meg fast til masta. Når sirenene tar til å syngje, kjem eg sikkert til å seie at de skal løyse meg, slik at eg kan komme i land. Men det må de ikkje gjere. De må berre ro på og ikkje bry dykk om korleis eg ber meg åt. Og dersom det ser ut som eg skal greie å rive meg laus, må de ta og binde meg enda fastare.»

Ja, mennene gjorde som Odyssevs sa. Dei batt han godt fast til masta på skipet, tetta øyra sine med voks, og rodde i veg.

Der dukka sirene-øya opp av bølgjene. Snart kunne Odyssevs høre songen. Og noko så vedunderleg vakkert hadde han aldri hørt. Vakre å sjå på var dei òg, dei som song. Han vart reint frå seg av lengsel etter å treffe dei. Han gløymde klokskapen sin, han gløymde alt. Han visste berre at han måtte få komme i land til sirenene. No var han så nær at han kunne høre dei orda dei song: «Kom, kom, staute sjømann! Vi lover deg all lykke på jord. Kom til oss!»

«Ja, ja!» ropte Odyssevs. Han reiv og sleit i banda sine, rykte og vreid seg. Han måtte, han måtte få komme i land til sirenene!

Men reipa han var bunden med, var sterke. Han kom ikkje laus, alt han reiv og sleit. Villare og villare vart han. Han brølte til mennene, så høgt at dei hørte det enda om dei hadde tetta øyra sine: «Løys meg! Eg må i land! Gløym det eg sa før. Eg drep dykk dersom de ikkje løyser meg. Eg døyr dersom de ikkje løyser meg!»

Men denne gongen lystra ikkje mennene høvdingen sin. Dei såg at han ikkje var seg sjølv. Dei beit tennene saman og rodde så sjøen fossa kvit om stamnen. Nokre åretak enno, og nokre til – så var dei komne framom den farlege øya, og sirene-songen døydde bort.

Odyssevs stilna. Mennene såg at no var han ved sans og samling att. Han gjorde teikn til at dei skulle ta vokset ut av øyra. Det gjorde dei, og så løyste dei han. Han var bleik og sveitt, men inderleg glad fordi dei ikkje hadde løyst han da han bad om det. «Hadde de løyst meg, hadde eg vore død no,» sa han.

Enno var det ikkje slutt på alle farar og eventyr Odyssevs måtte igjennom før han endeleg kom heim til si eiga kjære øy, der kona hans hadde venta på han i tjue år.

Ordforklaringer

segle: reise med seilbåt

sirene: kvinnelig skapning som lokker sjømenn i døden med sangen sin

makelaust: uvanlig

fortrolla: forhekset

sund: i stykker

brennande lyst: intenst ønske

bivoks: seigt materiale laget av bier

mast: høy loddrett stang som bærer seilet på en båt

ber meg åt: oppfører meg

vedunderleg: utrolig vakkert

staute: flotte

løyse: gjøre fri

lystre: rette seg etter

fosse: sprute

stamn: fremst på båten

åretak: armbevegelse du gjør med åren for at båten skal bevege seg

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

NB! Oppgavene er i tekstens målform (nynorsk). Husk å løse dem på nynorsk.

Oppgåve 1: Kva tyder det?

Oppgåve 2: Kva tyder det?

Oppgåve 3: Kva tyder uttrykket?

Oppgåve 4: Og eller å?

Oppgåve 5: Adjektiv

Oppgåve 6: Tekstbinding

Oppgåve 7: Ordstilling i leddsetningar

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images