Somaliske tanker i Norge
Det var ingen selvfølge at jeg kunne sitte i samfunnsfagstimene og lytte døsig mens læreren forklarte oss om demokrati. Jeg kunne like gjerne ha prøvd å overleve i et uforutsigbart og usikkert Somalia.
Jeg har afrikanske røtter, en norsk stamme og verdensomspennende grener. Røttene mine er gravd dypt ned i den somaliske jorden. Dette er røtter med en lang og begivenhetsrik historie, røtter med gode tradisjoner og varme fortellinger. Samtidig er røttene mine omringet av jord som er dynket i blod, tårer og fortvilelse.
Vi ankom Norge via russergrensen. Da hadde vi vært på flukt i over et år. Vi flyktet fra borgerkrigen som markerte det kommunistiske regimets fall, og begynnelsen på tjuetre ustabile år i Somalia.
I løpet av min oppvekst i Norge har jeg sittet i utallige samfunnsfagstimer og lyttet døsig til lærerens beretning om demokratiske valg, parlamentarisme, maktfordeling, politisk mangfold, uavhengige domstoler og lokalpolitikk. Sånn er det i Norge, har samfunnsfagslærerne alltid sagt. Sånn er det – de tre ordene brenner seg fast i underbevisstheten.
Sånn er det når vi hvert år får innsyn i statsbudsjettet – er vi misfornøyde med regjeringens prioriteringer, kan vi hvert fjerde år stemme på andre politiske partier. Noen av oss vil ikke nøye seg med å bli representert, noen av oss vil representere, og melder seg derfor inn i ulike politiske lokallag. Sånn er det, og sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Men at noe er gitt betyr ikke at det er naturgitt.
For meg var det nok å reise hjem fra skolen, og samfunnsfagstimene, for å forstå dette. Mine foreldre tar ikke mine muligheter for gitt. Da jeg var nyfødt, var disse mulighetene svært usannsynlige. Var det ikke for de små hendelsene som til sammen skaper de prosessene som endrer historiens gang, ville Siad Barre, eller hans etterfølger, ennå styrt Somalia. Og da hadde ikke jeg skrevet til deg om mine muligheter, på et nordisk språk. Hvis en nordmann fortalte meg om situasjonen i Norge, hadde jeg kanskje ikke vært i stand til å se det for meg, kanskje hadde jeg ledd det bort og sagt at det hørtes helt usannsynlig ut. Kanskje hadde jeg ikke hatt tid til disse tankeeksperimentene. Kanskje hadde jeg vært mest opptatt av å overleve, trå forsiktig i det somaliske landskapet, fordi det eneste forutsigbare var uvisshet og usikkerhet? Kanskje hadde jeg blitt tvunget til å bli et apolitisk vesen – for min egen sikkerhets skyld?
Sosialdemokratiet Norge er min realitet i dag, men nettopp fordi diktaturet aldri var langt unna, har også tanken, eller marerittet om det, fulgt meg. Demokratiet, sånn er det, og sånn har jeg vokst opp, men jeg er klar over at det kunne ha vært annerledes. Jeg er ikke den eneste. I vårt flerkulturelle samfunn omgås vi mennesker som selv har opplevd, eller har foreldre som har opplevd, politisk totalitarisme.
Fortellingen om fascismen, som vi leser i historiebøkene, er ikke fjern. Den finnes blant oss, i tidsvitnenes erindring. I den chilenske faren som forteller sin datter, og hennes medelever, om livet i Santiago etter at den folkevalgte presidenten Salvador Allende ble styrtet i 1973, og erstattet med et militært diktatur ledet av Augusto Pinochet. I den irakiske moren som jages av opplevelsene i Saddams fengsel, etter at hun som ung skrev kritisk om Baath-regimet. Flerkultur betyr ikke bare større valgfrihet i matveien eller ulike hudfarger som preger nasjonaldagsfeiringen. Det etniske mangfoldet i Norge skaper også en større og mer internasjonal kollektiv bevissthet.
Internasjonaliseringen har gitt oss verdensomspennende grener. Vi følger med på utviklingen i Syria og protesterer med greske studenter. Internett og informasjonsflyten gjør den globale historien lokal, og det lokale blir større enn lokalavisen. Vi er en heldig generasjon som aktivt får være med i verden. Men muligheten til internasjonal delaktighet og mangfoldet av historier rundt oss gjør at vi ikke lenger kan si: Sånn er det.
Sånn er det i Norge, men ikke alle steder i verden. Sånn har det heller ikke alltid vært i Norge, og sånn er det ikke en selvfølge at det forblir.
Ordforklaringer
døsig: trøtt
demokrati: folkestyre
uforutsigbart: vanskelig å forutse
rot (røtter): den delen av planten som går ned i jorda
stamme: den delen av et tre som forbinder rot og greiner
verdensomspennende: som finnes i hele verden
gren: plantedel som vokser ut på siden av et tre
begivenhetsrik: mye som skjer
dynke: gi fukt til noe ved å skvette vann eller lignende på det
regime: regjering
fall: her: at en regjering blir styrtet, avsatt eller overvunnet
ustabil: som skifter ofte
beretning: fortelling
parlamentarisme: styreform der det partiet eller de partiene som har flertall i parlamentet, danner eller utpeker regjeringen, som må gå av hvis den ikke lenger har tillit blant flertallet
maktfordeling: fordeling av (stats)makt på flere organer, for eksempel dømmende, utøvende og lovgivende
mangfold: stort og variert antall av noe
uavhengig: som ikke er avhengig av noe eller noen
underbevissthet: tanker eller følelser du ikke er klar over at du har
statsbudsjett: overslag over en stats inntekter og utgifter
prioritering: rekkefølgen når man gjør et valg – det som er viktig, må gjøres først
naturgitt: bestemt av naturen
usannsynlig: som mest sannsynlig ikke kommer til å skje
prosess: utvikling
Siad Barre: tidligere president i Somalia. Kom til makten ved militærkupp.
trå: sette foten i, gå
forutsigbart: man kan på forhånd se hva som kommer til å skje
apolitisk: ikke-politisk
sosialdemokrati: politisk retning som gjennom parlamentarisme vil arbeide for et sosialistisk samfunn
realitet: som er virkelig
diktatur: styreform der all politisk makt er samlet hos én person
totalitarisme: diktaturstat, stat der bare ett politisk parti er lovlig
fascisme: politisk system med en veldig sterk leder og statlig kontroll; politisk opposisjon er ikke lovlig
fjern: som er langt unna
tidsvitne: person som ser det som skjer i et samfunn, og som kan fortelle om sine opplevelser
erindring: hukommelse, minne
Allende: Chiles president fra 1970 til han døde under et statskupp som ble ledet av Pinochet
Pinochet: Chiles statsleder etter kuppet i 1973 og frem til 1990. Hans militærdiktatur førte en undertrykkende politikk.
etnisk: som er spesielt for et folk eller en kultur
kollektiv: her: felles
bevissthet: viten
internasjonalisering: gjøre slik at noe blir internasjonalt
global: som gjelder hele verden
delaktighet: medvirkning, å være med på noe