Leseverktøy

Nivå 2 / Novelle / Mennesker på kafé (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Kjell Askildsen

Mennesker på kafé (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Tidene forandrer seg. Hva tror du de eldre tenker om de som er yngre?
  2. Hva tror du de eldre tenker om det norske samfunnet slik det er i dag?
  3. Mange eldre i Norge føler seg ensomme. Tror du ensomheten kjennes lik for gamle som for unge mennesker?
  4. Har du noen gang gjort noe for å få oppmerksomhet?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Mennesker på kafé

En av de siste gangene jeg var på kafé var en sommer en søndag, det husker jeg godt, for nesten alle gikk uten jakke og slips, og jeg tenkte: er det kanskje ikke søndag likevel?, og det at jeg tenkte akkurat det, gjør at jeg husker det. Jeg satt ved et bord midt på gulvet, og rundt meg satt en masse mennesker og spiste kaker eller smørbrød, sjelden mer enn en ved hvert bord. Det så nokså ensomt ut, og siden jeg ikke hadde snakket med noen på en god stund, ville jeg ikke hatt noe imot å veksle om ikke mer enn noen få ord med en eller annen. Jeg tenkte lenge på hvordan det skulle la seg gjøre, jo mer jeg studerte ansiktene rundt meg, desto vanskeligere virket det, det var som om alle var uten blikk, verden er sannelig blitt deprimerende. Men jeg hadde nå fått den ideen at det ville være hyggelig om en eller annen sa et par ord til meg, så jeg fortsatte å tenke, det er det eneste som hjelper. Og etter en stund visste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg slapp lommeboken ned på gulvet, lot som om det skjedde helt uforvarende. Den lå ved siden av stolen, helt synlig for flere av de som satt rundt meg, og jeg så mange som skulte ned på den. Jeg hadde trodd at en eller kanskje to ville ha reist seg for å ta den opp og gi den til meg, jeg er jo en gammel mann, eller i det minste ropt til meg, for eksempel: «De har mistet lommeboken Deres på gulvet.» At en aldri kan slutte å håpe, så mange skuffelser en ville spart seg. Til slutt, etter flere minutter med skuling og venting, lot jeg som om jeg plutselig oppdaget at jeg hadde mistet den, jeg turde ikke vente lenger, jeg var redd for at et av de skulende menneskene plutselig skulle fare opp, kaste seg over lommeboken og styrte på dør. Ingen kunne jo være helt sikre på at det ikke var en del penger i den, det hender jo at gamle mennesker ikke er fattige, at de til og med er rike, verden er jo sånn, de som ranet til seg i sin ungdom eller i sine beste år, de får lønn for det i sin alderdom.

Sånn er altså mennesker på kafé blitt, så pass lærte jeg da, en lærer så lenge en lever, hva nå det skal være godt for, like før en skal dø.

Ordforklaringer

Alle gikk uten jakke og slips på en søndag: Før i tiden var søndag den eneste fridagen i uken, og man pleide å ha på «søndagsklær» – det vil si pynte seg.

veksle noen ord: ha en kort samtale

sannelig: virkelig

deprimerende: trist

uforvarende: uventet

synlig: kan ses

skuffelse: noe eller noen er ikke slik du håpet

se skulende på noen: se stygt på noen

De/Dem/Deres: du/deg/din. Høflig tiltaleform. Var vanligere før i tiden, brukes nå stort sett kun til kongelige o.l.

late som: gi seg ut for å være en annen / noe annet

fare opp: reise seg brått

styrte på dør: forlate rommet raskt

rane til seg: ta noe uten å ha rett på det

få lønn for noe (uttrykk): at man får tilbake for noe man har lagt innsats i

alderdom: den tiden da man er gammel

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Hvilken alder tror du jeg-personen har, og hvorfor tror du det?
  2. Hva er det jeg-personen håper å oppnå med å gå på kafé?
  3. Hva gjør jeg-personen for at noen skal snakke til ham?
  4. Hvordan blir stemningen i teksten når ingen reagerer?
  5. Hvorfor plukker jeg-personen opp lommeboken selv?
  6. Hva mener jeg-personen når han tenker at «Sånn har mennesker på kafé blitt»? Hvorfor tenker han dette?
  7. Hva vil du si er temaet i denne novellen?
  8. Man kan lese novellen som et bilde på noe større – for eksempel at kafeen er en miniatyr av verden eller et samfunn, og at menneskene er land eller grupper i samfunnet. Hva tenker du at kafeen kan være et bilde på, og hvem er i så fall mannen og de likegyldige menneskene et bilde på?
  9. Skriv ned uttrykkene du finner i teksten, og forklar dem med dine egne ord. Bruker du disse uttrykkene?
  10. Les teksten på nytt, men bytt ut den gamle mannen med en person med et annet kjønn og alder, for eksempel en ung jente. Påvirker det hvordan du tolker novellen?
  11. Skriv om deler av, eller hele, novellen fra en annen persons synsvinkel. For eksempel en ansatt, en av de andre gjestene på kafeen, en som ser alt utenfra (for eksempel en som ser hendelsen gjennom et overvåkningskamera).

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Mennesker på kafé

En av de siste gangene jeg var på kafé var en sommer en søndag, det husker jeg godt, for nesten alle gikk uten jakke og slips, og jeg tenkte: er det kanskje ikke søndag likevel?, og det at jeg tenkte akkurat det, gjør at jeg husker det. Jeg satt ved et bord midt på gulvet, og rundt meg satt en masse mennesker og spiste kaker eller smørbrød, sjelden mer enn en ved hvert bord. Det så nokså ensomt ut, og siden jeg ikke hadde snakket med noen på en god stund, ville jeg ikke hatt noe imot å veksle om ikke mer enn noen få ord med en eller annen. Jeg tenkte lenge på hvordan det skulle la seg gjøre, jo mer jeg studerte ansiktene rundt meg, desto vanskeligere virket det, det var som om alle var uten blikk, verden er sannelig blitt deprimerende. Men jeg hadde nå fått den ideen at det ville være hyggelig om en eller annen sa et par ord til meg, så jeg fortsatte å tenke, det er det eneste som hjelper. Og etter en stund visste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg slapp lommeboken ned på gulvet, lot som om det skjedde helt uforvarende. Den lå ved siden av stolen, helt synlig for flere av de som satt rundt meg, og jeg så mange som skulte ned på den. Jeg hadde trodd at en eller kanskje to ville ha reist seg for å ta den opp og gi den til meg, jeg er jo en gammel mann, eller i det minste ropt til meg, for eksempel: «De har mistet lommeboken Deres på gulvet.» At en aldri kan slutte å håpe, så mange skuffelser en ville spart seg. Til slutt, etter flere minutter med skuling og venting, lot jeg som om jeg plutselig oppdaget at jeg hadde mistet den, jeg turde ikke vente lenger, jeg var redd for at et av de skulende menneskene plutselig skulle fare opp, kaste seg over lommeboken og styrte på dør. Ingen kunne jo være helt sikre på at det ikke var en del penger i den, det hender jo at gamle mennesker ikke er fattige, at de til og med er rike, verden er jo sånn, de som ranet til seg i sin ungdom eller i sine beste år, de får lønn for det i sin alderdom.

Sånn er altså mennesker på kafé blitt, så pass lærte jeg da, en lærer så lenge en lever, hva nå det skal være godt for, like før en skal dø.

Ordforklaringer

Alle gikk uten jakke og slips på en søndag: Før i tiden var søndag den eneste fridagen i uken, og man pleide å ha på «søndagsklær» – det vil si pynte seg.

veksle noen ord: ha en kort samtale

sannelig: virkelig

deprimerende: trist

uforvarende: uventet

synlig: kan ses

skuffelse: noe eller noen er ikke slik du håpet

se skulende på noen: se stygt på noen

De/Dem/Deres: du/deg/din. Høflig tiltaleform. Var vanligere før i tiden, brukes nå stort sett kun til kongelige o.l.

late som: gi seg ut for å være en annen / noe annet

fare opp: reise seg brått

styrte på dør: forlate rommet raskt

rane til seg: ta noe uten å ha rett på det

få lønn for noe (uttrykk): at man får tilbake for noe man har lagt innsats i

alderdom: den tiden da man er gammel

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr det?

Oppgave 2: Hva betyr uttrykket?

Oppgave 3: Riktig ord i riktig form

Oppgave 4: Ordstilling

Oppgave 5: Riktig rekkefølge

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images