Ari Behn

Alt blir som før (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:

Se på bildet. Hva er det du ser?
Det vil alltid være noe som aldri kan bli som før. Har det skjedd en endring i livet ditt som gjør at ting aldri kan bli som før? Er det noe du skulle ønske kunne bli som før?
En smertefull eller vanskelig hendelse i en familie kan gjøre at familiemedlemmene kommer nærmere hverandre, men det kan også skape avstand. Hvorfor tror du det er slik?
Har vi nok ord om sorg? Hvorfor kan sorgen være vanskelig å snakke om, tror du?

Les teksten ÅPNE LUKK

Alt blir som før

I ukene etter tok han bakveien opp til huset, unngikk veikrysset på framsiden av hovedbygningen hvor sykkelen lå. Senere kjørte han rett forbi den, svingte inn på tunet og forsøkte så godt det lot seg gjøre å ikke kikke nedover veien.

Da det var gått fem uker, våknet han en morgen og syntes det fikk være nok. Han gikk ut på kjøkkenet hvor kona lagde frokost, kledde på seg kjeledress og slagstøvIer, drakk kaffen som kona skjenket i til ham, gikk besluttsomt nedover veien og fram til sykkelen. Hjulet var bøyd, ugresset snodde seg opp mellom eikene, rammen og det vesle setet var fullt av skitt og søle. Han grep tak i sykkelen, nøIte et øyeblikk, løftet den i et rykk og gikk raskt tilbake samme vei som han kom. Han demonterte sykkelen på gårdsplassen; skrudde av setet og styret, la det skadde hjulet og de ulike delene i en pappeske og satte den ved siden av søppeldunken. Han håpet at søppelmannen ville ta med seg pappesken og overse at den inneholdt spesialavfall. Det skjedde ikke. Søppelmannen lot pappesken bli stående.

Flere måneder gikk. Til sist var pappesken sigen og morken, og sykkeldelene en rusthaug. Utpå vårparten hentet han pappesken inn på kjøkkenet, satte den fra seg på bordet foran kona. Hun slapp kaffekoppen i gulvet, vendte seg bort.

«Det er dette vi burde gjort for lenge siden», sa han. «Jeg setter sykkelen i stand. Jeg pusser bort all rust og skrur den sammen. Det blir som før.»

«Tror du …?» Stemmen hennes sviktet. Hun hostet. «La oss tro at alt blir som før.»

Han plukket opp koppen, satte seg. Hanken var slått av i fallet. De ble sittende å se forbi hverandre.

Ordforklaringer

unngå: prøve å ikke gjøre noe eller holde seg unna noe

kikke: se på noe

kjeledress: jakke og bukse i ett

slagstøvler: gummistøvler

skjenke: helle oppi kopp eller glass

besluttsom: sikker

sno seg: vikle seg inn i

eike (eikene): streng mellom felg og nav på sykkelhjul

nøle: vente litt før man gjør noe, fordi man er usikker

rykk: rask bevegelse

demontere: ta fra hverandre

sigen: sammensunket

morken: halvråtten

rust: (rød)brunt jernoksid som danner seg på jern og stål i fuktig luft

rusthaug: deler av metall som er fulle av rust

vårparten: våren og siste delen av vinteren

svikte: gi etter, ikke holde

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

Hva er den konkrete handlingen, motivet, i denne novellen?
Novellen starter med «I ukene etter tok han bakveien opp til huset, unngikk veikrysset på framsiden av hovedbygningen hvor sykkelen lå.» Hva er det som har skjedd, som aldri blir nevnt?
Man kan tolke tidsforløpet som et symbol. Hva kan tidspunktene «en morgen» og «vårparten» bety?
Når kona ser at mannen kommer inn med sykkeldelene, mister hun koppen sin i gulvet. Hvorfor tror du hun reagerer slik?
Mannen og kona håper alt kan bli som før når sykkelen blir reparert. Hva mener de med det?
Koppen er ødelagt, og mannen og kona blir sittende og se forbi hverandre. Hvordan er stemningen i slutten av novellen? Tror du alt kommer til å bli som før?
Viktig for novellen er kunsten å antyde, å fortelle noe uten å si det direkte. Hvordan blir sykkelen og koppen brukt for å vise hva som har skjedd, og for å vise hvordan mannen og kona har det?
Hva mener du er temaet i denne novellen?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Alt blir som før

Da det var gått fem uker, våknet han en morgen og syntes det fikk være nok. Han gikk ut på kjøkkenet hvor kona lagde frokost, kledde på seg kjeledress og slagstøvler, drakk kaffen som kona skjenket i til ham, gikk besluttsomt nedover veien og fram til sykkelen. Hjulet var bøyd, ugresset snodde seg opp mellom eikene, rammen og det vesle setet var fullt av skitt og søle. Han grep tak i sykkelen, nølte et øyeblikk, løftet den i et rykk og gikk raskt tilbake samme vei som han kom. Han demonterte sykkelen på gårdsplassen; skrudde av setet og styret, la det skadde hjulet og de ulike delene i en pappeske og satte den ved siden av søppeldunken. Han håpet at søppelmannen ville ta med seg pappesken og overse at den inneholdt spesialavfall. Det skjedde ikke. Søppelmannen lot pappesken bli stående.