Leseverktøy

Nivå 2 / Novelle / Ung gutt i snø (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Bjarte Breiteig

Ung gutt i snø (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Hva ville du gjort hvis du så en person ligge ubevegelig på bakken?
  2. Når noen ligger tilsynelatende livløse på bakken, hender det at andre mennesker går rett forbi uten å hjelpe. Hvorfor tror du det skjer?
  3. Finn ut: Hvorfor kan det være farlig å gå ut i kulda i alkoholrus?
  4. Hva kan snø symbolisere?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Ung gutt i snø

Flere mennesker hadde stoppet ved en skikkelse i veikanten. Det var en gutt i femtenårsalderen som lå og sov, sikkert full. Det hadde begynt å snø den kvelden. Flere centimeter hadde lagt seg allerede. Gutten var rød i ansiktet der han lå, men kroppen var dekket av snø. Han hvilte hodet på den ene armen.

Menneskene sto stille og så på ham. Til slutt bøyde en av dem seg ned og ristet i gutten. Det var en middelaldrende mann med sixpencelue. Forsiktig begynte han å børste snøen av gutten. Gutten må ha sovet tungt, for han våknet ikke. Tilskuerne mumlet. Mannen med sixpencen følte på guttens bryst en liten stund, før han snudde seg og sa noe til de andre. Det så ut til at de ble beroliget.

Over dem falt tunge snøfiller. De drev skrått inn i de gule lyskjeglene fra gatelyktene, hvor de liksom blaffet opp for et par sekunder, før de igjen forsvant ut i mørket. Det kunne se ut som om det bare var der det snødde, under lampene. Sto man et stykke unna gruppen, ville man knapt høre stemmene deres. Snøen dempet alle lydene. Menneskene ville være ensomme, stumme skygger.

Mannen hadde løftet den sovende guttens hode opp i fanget sitt. Etter en stund åpnet gutten øynene, blunket litt, og så forundret opp på alle folkene.

«Svarte», sa han.

En av tilskuerne, en mann med dyr frakk og armen om livet på ei jente, sa noe som fikk de andre til å le. De så ned på gutten og lo, men latteren klang tamt i snøværet. Gutten sa ikke noe, han bare lå der med hodet i fanget til sixpencemannen og så opp på dem. Det ble stille, men ingen gikk.

«Blir’e av den forbanna bussen», sa gutten til slutt, og kom seg langsomt på beina.

Han ble stående og svaie. Gradvis oppløste gruppen seg. Tilskuerne forsvant inn i natten, hver til sitt, men mannen med sixpencen ble stående.

«Fryser du, gutt?» spurte han.

«For en lue», sa gutten.

De så lenge på hverandre. Mannen ville klappe ham på skulderen, men gutten vred seg unna og gikk sjanglende og bablende bort.

Da han var forsvunnet, sto mannen med sixpencen stille en stund. Av de heiste skuldrene kunne man se at han frøs. Hendene hadde han dypt i jakkelommene. Han stirret på den bare flekken der gutten hadde ligget. Den var formet etter kroppen hans, og kunne minne om politiets opptegning rundt et lik. Snøen la seg over flekken, og snart var også den borte.

Mannen trakk sixpencen ned over de røde ørene, så langt det lot seg gjøre. Snøen lå urørt og gul i lyset fra gatelyktene. Det var ingen i sikte.

Ordforklaringer

skikkelse: person

sixpencelue: flat skyggelue/caps

tilskuer: person som ser på

mumle: snakke lavt og utydelig

knapt: nesten ikke

dempe: gjøre mindre sterk

lyskjegle: lysstråle

blaff: lys som skinner en kort stund

frakk: lang jakke, særlig til menn

klinge tamt: ikke høres glad ut

stumme: uten ord

gradvis: litt etter litt

sjanglende: som går fra side til side

bablende: som snakker utydelig

svaie: svinge hit og dit

i sikte: innenfor synsvidde

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Hva er den ytre handlingen, motivet, i denne novellen?
  2. Hvordan er synsvinkelen i novellen? Hva oppnår forfatteren med å bruke en slik synsvinkel?
  3. Hvordan reagerer den unge gutten på hjelpen han får?
  4. Hva får vi vite om personligheten til mannen med sixpencelua? Hvordan tror du han opplever hendelsen med gutten i snøen?
  5. Hvordan er kommunikasjonen mellom gutten og mannen med sixpencen? Forstår de hverandre?
  6. Sporet i snøen der gutten lå, «kunne minne om politiets opptegning rundt et lik». Kan dette leses som et frampek, tenker du? Hvordan tror du det går videre med gutten denne kvelden?
  7. I novellen står det: «Over dem falt tunge snøfiller. De drev skrått inn i de gule lyskjeglene fra gatelyktene, hvor de liksom blaffet opp for et par sekunder, før de igjen forsvant ut i mørket. Det kunne se ut som om det bare var der det snødde, under lampene». Tenk deg at snøfillene er brukt som metafor for mennesker. Hva kan i så fall disse setningene bety?
  8. Et annet sted står det: «Sto man et stykke unna gruppen, ville man knapt høre stemmene deres. Snøen dempet alle lydene. Menneskene ville være ensomme, stumme skygger.» Dette kan leses som en kritikk av samfunnet. Hva kan det bety?
  9. Hva mener du er temaet i novellen?
  10. Skriv novellen fra den unge guttens eller mannen med sixpencens synsvinkel.

Sammenligning med en annen tekst ÅPNE LUKK

«Mennesker på kafé» av Kjell Askildsen.

Hvordan vil du sammenligne gutten i snøen med den gamle mannen på kafeen? Hvilket forhold har de til menneskene rundt seg?

Hva kan disse to situasjonene – gutten i snøen og mannen på kafeen – fortelle oss om samfunnet vårt?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Ung gutt i snø

Flere mennesker hadde stoppet ved en skikkelse i veikanten. Det var en gutt i femtenårsalderen som lå og sov, sikkert full. Det hadde begynt å snø den kvelden. Flere centimeter hadde lagt seg allerede. Gutten var rød i ansiktet der han lå, men kroppen var dekket av snø. Han hvilte hodet på den ene armen.

Menneskene sto stille og så på ham. Til slutt bøyde en av dem seg ned og ristet i gutten. Det var en middelaldrende mann med sixpencelue. Forsiktig begynte han å børste snøen av gutten. Gutten må ha sovet tungt, for han våknet ikke. Tilskuerne mumlet. Mannen med sixpencen følte på guttens bryst en liten stund, før han snudde seg og sa noe til de andre. Det så ut til at de ble beroliget.

Over dem falt tunge snøfiller. De drev skrått inn i de gule lyskjeglene fra gatelyktene, hvor de liksom blaffet opp for et par sekunder, før de igjen forsvant ut i mørket. Det kunne se ut som om det bare var der det snødde, under lampene. Sto man et stykke unna gruppen, ville man knapt høre stemmene deres. Snøen dempet alle lydene. Menneskene ville være ensomme, stumme skygger.

Mannen hadde løftet den sovende guttens hode opp i fanget sitt. Etter en stund åpnet gutten øynene, blunket litt, og så forundret opp på alle folkene.

«Svarte», sa han.

En av tilskuerne, en mann med dyr frakk og armen om livet på ei jente, sa noe som fikk de andre til å le. De så ned på gutten og lo, men latteren klang tamt i snøværet. Gutten sa ikke noe, han bare lå der med hodet i fanget til sixpencemannen og så opp på dem. Det ble stille, men ingen gikk.

«Blir’e av den forbanna bussen», sa gutten til slutt, og kom seg langsomt på beina.

Han ble stående og svaie. Gradvis oppløste gruppen seg. Tilskuerne forsvant inn i natten, hver til sitt, men mannen med sixpencen ble stående.

«Fryser du, gutt?» spurte han.

«For en lue», sa gutten.

De så lenge på hverandre. Mannen ville klappe ham på skulderen, men gutten vred seg unna og gikk sjanglende og bablende bort.

Da han var forsvunnet, sto mannen med sixpencen stille en stund. Av de heiste skuldrene kunne man se at han frøs. Hendene hadde han dypt i jakkelommene. Han stirret på den bare flekken der gutten hadde ligget. Den var formet etter kroppen hans, og kunne minne om politiets opptegning rundt et lik. Snøen la seg over flekken, og snart var også den borte.

Mannen trakk sixpencen ned over de røde ørene, så langt det lot seg gjøre. Snøen lå urørt og gul i lyset fra gatelyktene. Det var ingen i sikte.

Ordforklaringer

skikkelse: person

sixpencelue: flat skyggelue/caps

tilskuer: person som ser på

mumle: snakke lavt og utydelig

knapt: nesten ikke

dempe: gjøre mindre sterk

lyskjegle: lysstråle

blaff: lys som skinner en kort stund

frakk: lang jakke, særlig til menn

klinge tamt: ikke høres glad ut

stumme: uten ord

gradvis: litt etter litt

sjanglende: som går fra side til side

bablende: som snakker utydelig

svaie: svinge hit og dit

i sikte: innenfor synsvidde

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr det?

Oppgave 2: Genitiv

Oppgave 3: Adjektiv

Oppgave 4: Subjunksjoner

Oppgave 5: Leddsetninger

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images