Leseverktøy

Nivå 3 / Dokumentar / Politi og røver (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Kjetil S. Østli

Politi og røver (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Hvorfor kan det være spennende å lese om ran, mord og andre kriminelle handlinger fra virkeligheten?
  2. Hva vil det si å være en profesjonell kriminell?
  3. Må man ha spesielle egenskaper for å kunne gjennomføre et væpnet ran?
  4. Tror du alle mennesker kan bli ranere?
  5. Hva vet du om Nokas-ranet i 2004?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

«Nå går vi for gull!»

(Elleve ranere står i skogholtet, påsken 2004)

Elleve mann står i mørket i et skogholt i utkanten av Sandnes. Den ene heter David A. Toska og er akkurat blitt far, den andre er en einstøing fra Hedmarken og den tredje er skilt og far til to.

Etter planen kom den hvite varebilen og hentet dem i rekkehuset på Skjeneholmen, der ranerne hadde samlet seg, ca. klokken 03.30 denne aprilnatten. Madrasser, sengetøy, søppel og alt som bør brennes for å slette spor, ble kastet inn i varebilen. De satte seg inn og kjørte ut til skogholtet lederen hadde valgt som oppmarsjeringsplass. Mennene hoppet ut og ble stående i ly av natten og trærne mens varebilen returnerte til Skjeneholmen for å hente de andre, som gikk urolige rundt og så ut i mørket som snart skulle få et blålig skjær, og jo lysere det ble, desto mer nærmet det seg.

Det er ikke slik at alle kriminelle er kaldblodige. Stemningen i huset var anspent. Flere var usikre på planen, og noen trakk seg i siste liten. Lederen for ranet hadde forsøkt å støtte dem, å overtale og gi dem selvtillit, men natten før ranet var de elleve.

Elleve mann står i et skogholt i utkanten av Sandnes. Kanskje vet de ikke hvor stort det skal bli. Kanskje aner de det, og kanskje frykter noen det. Må de ta gisler, skal de ta gisler. Må de skyte, skal de skyte. Ingenting skal hindre dem. Tilstanden lederen av ranet er kommet i, og som han forsøker å overføre til de andre, kan sammenlignes med tunnelsyn. De skal føle målet, tenke på målet, alt skal dra dem mot målet, som er gjemt bak en tynn glassplate.

Elleve mann står i mørke kjeledresser, mørke støvler og hansker i skogholtet.

Den fjerde er ugift, den femte har kun videregående skole, den sjette er en svenske med et godt smil. De bærer skuddsikre vester og er bevæpnet med AG3-gevær, MP5, Colt 45 og Kalashnikov. Bare i kraft av å løfte en svart AG3, kjenne tyngden i hendene, høre lyden av et fullt magasin som settes på plass, skjer en forandring i dem. Det er som om de blir litt større enn før, høyere, brystkassa blåses opp, hodet heves, hjertet slår raskere, som gir mer oksygen til hjernen, som igjen skaper en følelse av oppstemthet og klarhet, som kan minne om testosteron-kicket man kan få av anabole steroider. En følelse av å være overlegen. En kraftig følelse av å være mann.

Men våpen skaper også et større alvor. Kan de stole på laget lederen har plukket ut? Sammensetningen er ny, og ikke alle har jobbet med hverandre før. Hvis én feiler, går laget ned. Én feil, og fedre må følge sine barns oppvekst gjennom brev de får i fengselet. De må stole på hverandre nå.

Elleve mann star i skogholtet og vet det er for sent å snu da de ser det svarte over dem fortrenges av noe blålig. Den syvende er servicetekniker, den åttende er vernepleier og den niende selvstendig næringsdrivende. De skal angripe som en geriljatropp med spesialiserte oppgaver. Uovervinnelig er følelsen som blir forsøkt skapt. Det er samme følelse late ranere gir seg ved å ta amfetamin før de stormer en bank. Dyktige ranere skal få den følelsen av å være godt forberedt, så godt at de legger inn i planen at noe går galt, slik at de må iverksette plan B. Men i slike planer ser man for seg mennesket som en maskin der aktørene inngår som tannhjul, som gjør akkurat som forventet i ti av ti tilfeller. Må det improviseres, gjøres det perfekt i den perfekte plan, slik man kan se for seg at ranets bakmann, David A. Toska, lå og drømte om i rekkehuset på Sandnes mens hans nyfødte baby sov ved siden av ham. Men mennesket er ikke perfekt.

Elleve mann står i skogholtet og hører siste repetisjon av planen før det første morgenlyset viser seg denne aprildagen 2004. I en time står de her og venter. Så ruller en Saab, en Range Rover og en Ford inn på området.

Norsk Kontantservice (Nokas) lå på den tiden i Norges Banks gamle lokaler på Domkirkeplassen i Stavanger. Et knutepunkt. Midt i byen. Omgitt av butikker, domkirken, busser og mennesker. Nokas fyller og tømmer minibanker, oppbevarer og gir ut kontanter til banker og næringslivskunder.

Mye penger, har ranslederen uttalt til ranslaget. Over en milliard, for å være mer nøyaktig.

Elleve mann står i skogholtet og taper et hvitt sørgebånd (én forklaring er at Toska på denne maten hedret sin drepte venn William Ellingsen) rundt overarmen. Syv personer skal inn i Nokas, fire skal holde vakt ute. Toska skal selv via en ørepropp ha kontakt med enhetene. De på utsiden skal være tungt bevæpnet, ha svarte hjelmer og skuddsikre vester. Vester fordi Toska av erfaring vet at det finnes en ørliten mulighet for å bli beskutt.

Men planen er at det ikke skal skje.

Det er nå tolv som forlater skogholtet og går mot bilene som venter. Den tiende er rørlegger, den ellevte ettbarnsfar og den tolvte er oss. Hvorfor er vi der? Fordi ranets leder ber oss komme. Han ønsker å gjøre dette med oss som tilskuere. Planen er for stor til ikke å ha publikum, for voldsom til ikke å bli snakket om. Planen er å beleire Domkirkeplassen mens ranet pågår, og fremstå så overlegne og fryktinngytende at det lokale politiet må trekke seg tilbake. Ved å aksjonere i dagslys opererer de blant sivile, og de kjenner politiets instruks: Man skal ikke sette tredjemanns sikkerhet i fare. Politiet skal ikke delta i en krig i byen. Derfor skal ranslaget utstråle fare og galskap, de skal opptre som soldater som kan starte krig hvis de må. Småbarnsfedrene, vernepleieren, einstøingen, alle skal de utstråle at de er overmennesker.

Ordforklaringer

skogholt: lite skogområde

einstøing: person som lever for seg selv

ly: beskyttet fra noe

gissel: person som blir tatt til fange av noen for at de skal oppnå noe

tunnelsyn: bare se det som er rett foran en

uovervinnelig: som ikke kan tape

aktør: person som er med i det som skjer

tannhjul: hjul med tenner som brukes i maskiner. Om disse stopper opp, virker ikke maskinen.

improvisere: finne på noe som ikke var planlagt på forhånd

Norsk Kontantservice (Nokas): selskap som behandler, kontrollerer og frakter kontanter

ranslag: gruppe som samarbeider om et ran

sørgebånd: svart bånd på overarmen, brukes for å hedre noen som er død

hedre: vise respekt for noen

enhet: selvstendig del av en større helhet

beleire: omringe

fryktinngytende: skremmende

aksjonere: gjøre noe

instruks: informasjon om hvordan man skal gjøre noe

sivile: personer som ikke er i militæret eller politiet

utstråle: uttrykke noe gjennom kroppsspråk

opptre: oppføre seg på en spesiell måte

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Prøv å gjenfortelle handlingen i teksten i én eller to setninger.
  2. Hva er det som gjør denne teksten spennende å lese?
  3. Hva oppnår forfatteren med å beskrive ranerne som vanlige personer?
  4. Hva oppnår forfatteren med å la leseren være til stede natten før ranet?
  5. Hvordan er stemningen i teksten? Får du lyst til å lese mer? Hva i teksten gjør at du får lyst eller ikke lyst til å lese mer?
  6. Hvilken følelse får ranerne av våpnene, ifølge teksten? Hvorfor tror du våpnene har denne effekten?
  7. Hvordan bygger teksten opp til å fortelle at ikke alt går etter planen? Vis med eksempler.
  8. «Nå går vi for gull» er et uttrykk som ofte brukes i forbindelse med sport og idrett. I teksten finnes det flere allusjoner (lån fra andre tekster) som får oss til å tenke på en fotballkamp. Finn disse allusjonene.
  9. Hvorfor tror du at personen kjenner, som det står i teksten: «en kraftig følelse av å være mann»? Hva vil det si «å være mann» – hvilke mannsidealer har vi i vårt samfunn?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

«Nå går vi for gull!»

(Elleve ranere står i skogholtet, påsken 2004)

Elleve mann står i mørket i et skogholt i utkanten av Sandnes. Den ene heter David A. Toska og er akkurat blitt far, den andre er en einstøing fra Hedmarken og den tredje er skilt og far til to.

Etter planen kom den hvite varebilen og hentet dem i rekkehuset på Skjeneholmen, der ranerne hadde samlet seg, ca. klokken 03.30 denne aprilnatten. Madrasser, sengetøy, søppel og alt som bør brennes for å slette spor, ble kastet inn i varebilen. De satte seg inn og kjørte ut til skogholtet lederen hadde valgt som oppmarsjeringsplass. Mennene hoppet ut og ble stående i ly av natten og trærne mens varebilen returnerte til Skjeneholmen for å hente de andre, som gikk urolige rundt og så ut i mørket som snart skulle få et blålig skjær, og jo lysere det ble, desto mer nærmet det seg.

Det er ikke slik at alle kriminelle er kaldblodige. Stemningen i huset var anspent. Flere var usikre på planen, og noen trakk seg i siste liten. Lederen for ranet hadde forsøkt å støtte dem, å overtale og gi dem selvtillit, men natten før ranet var de elleve.

Elleve mann står i et skogholt i utkanten av Sandnes. Kanskje vet de ikke hvor stort det skal bli. Kanskje aner de det, og kanskje frykter noen det. Må de ta gisler, skal de ta gisler. Må de skyte, skal de skyte. Ingenting skal hindre dem. Tilstanden lederen av ranet er kommet i, og som han forsøker å overføre til de andre, kan sammenlignes med tunnelsyn. De skal føle målet, tenke på målet, alt skal dra dem mot målet, som er gjemt bak en tynn glassplate.

Elleve mann står i mørke kjeledresser, mørke støvler og hansker i skogholtet.

Den fjerde er ugift, den femte har kun videregående skole, den sjette er en svenske med et godt smil. De bærer skuddsikre vester og er bevæpnet med AG3-gevær, MP5, Colt 45 og Kalashnikov. Bare i kraft av å løfte en svart AG3, kjenne tyngden i hendene, høre lyden av et fullt magasin som settes på plass, skjer en forandring i dem. Det er som om de blir litt større enn før, høyere, brystkassa blåses opp, hodet heves, hjertet slår raskere, som gir mer oksygen til hjernen, som igjen skaper en følelse av oppstemthet og klarhet, som kan minne om testosteron-kicket man kan få av anabole steroider. En følelse av å være overlegen. En kraftig følelse av å være mann.

Men våpen skaper også et større alvor. Kan de stole på laget lederen har plukket ut? Sammensetningen er ny, og ikke alle har jobbet med hverandre før. Hvis én feiler, går laget ned. Én feil, og fedre må følge sine barns oppvekst gjennom brev de får i fengselet. De må stole på hverandre nå.

Elleve mann star i skogholtet og vet det er for sent å snu da de ser det svarte over dem fortrenges av noe blålig. Den syvende er servicetekniker, den åttende er vernepleier og den niende selvstendig næringsdrivende. De skal angripe som en geriljatropp med spesialiserte oppgaver. Uovervinnelig er følelsen som blir forsøkt skapt. Det er samme følelse late ranere gir seg ved å ta amfetamin før de stormer en bank. Dyktige ranere skal få den følelsen av å være godt forberedt, så godt at de legger inn i planen at noe går galt, slik at de må iverksette plan B. Men i slike planer ser man for seg mennesket som en maskin der aktørene inngår som tannhjul, som gjør akkurat som forventet i ti av ti tilfeller. Må det improviseres, gjøres det perfekt i den perfekte plan, slik man kan se for seg at ranets bakmann, David A. Toska, lå og drømte om i rekkehuset på Sandnes mens hans nyfødte baby sov ved siden av ham. Men mennesket er ikke perfekt.

Elleve mann står i skogholtet og hører siste repetisjon av planen før det første morgenlyset viser seg denne aprildagen 2004. I en time står de her og venter. Så ruller en Saab, en Range Rover og en Ford inn på området.

Norsk Kontantservice (Nokas) lå på den tiden i Norges Banks gamle lokaler på Domkirkeplassen i Stavanger. Et knutepunkt. Midt i byen. Omgitt av butikker, domkirken, busser og mennesker. Nokas fyller og tømmer minibanker, oppbevarer og gir ut kontanter til banker og næringslivskunder.

Mye penger, har ranslederen uttalt til ranslaget. Over en milliard, for å være mer nøyaktig.

Elleve mann står i skogholtet og taper et hvitt sørgebånd (én forklaring er at Toska på denne maten hedret sin drepte venn William Ellingsen) rundt overarmen. Syv personer skal inn i Nokas, fire skal holde vakt ute. Toska skal selv via en ørepropp ha kontakt med enhetene. De på utsiden skal være tungt bevæpnet, ha svarte hjelmer og skuddsikre vester. Vester fordi Toska av erfaring vet at det finnes en ørliten mulighet for å bli beskutt.

Men planen er at det ikke skal skje.

Det er nå tolv som forlater skogholtet og går mot bilene som venter. Den tiende er rørlegger, den ellevte ettbarnsfar og den tolvte er oss. Hvorfor er vi der? Fordi ranets leder ber oss komme. Han ønsker å gjøre dette med oss som tilskuere. Planen er for stor til ikke å ha publikum, for voldsom til ikke å bli snakket om. Planen er å beleire Domkirkeplassen mens ranet pågår, og fremstå så overlegne og fryktinngytende at det lokale politiet må trekke seg tilbake. Ved å aksjonere i dagslys opererer de blant sivile, og de kjenner politiets instruks: Man skal ikke sette tredjemanns sikkerhet i fare. Politiet skal ikke delta i en krig i byen. Derfor skal ranslaget utstråle fare og galskap, de skal opptre som soldater som kan starte krig hvis de må. Småbarnsfedrene, vernepleieren, einstøingen, alle skal de utstråle at de er overmennesker.

Ordforklaringer

skogholt: lite skogområde

einstøing: person som lever for seg selv

ly: beskyttet fra noe

gissel: person som blir tatt til fange av noen for at de skal oppnå noe

tunnelsyn: bare se det som er rett foran en

uovervinnelig: som ikke kan tape

aktør: person som er med i det som skjer

tannhjul: hjul med tenner som brukes i maskiner. Om disse stopper opp, virker ikke maskinen.

improvisere: finne på noe som ikke var planlagt på forhånd

Norsk Kontantservice (Nokas): selskap som behandler, kontrollerer og frakter kontanter

ranslag: gruppe som samarbeider om et ran

sørgebånd: svart bånd på overarmen, brukes for å hedre noen som er død

hedre: vise respekt for noen

enhet: selvstendig del av en større helhet

beleire: omringe

fryktinngytende: skremmende

aksjonere: gjøre noe

instruks: informasjon om hvordan man skal gjøre noe

sivile: personer som ikke er i militæret eller politiet

utstråle: uttrykke noe gjennom kroppsspråk

opptre: oppføre seg på en spesiell måte

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr det?

Oppgave 2: Determinativ

Oppgave 3: Pronomen

Oppgave 4: Pronomen

Oppgave 5: Preposisjoner

Oppgave 6: Preposisjoner

Oppgave 7: Og / å

Oppgave 7: Og / å

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images