Leseverktøy

Nivå 3 / Essay / Rot (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Karl Ove Knausgård

Rot (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Synes du det er viktig å ha det ryddig hjemme, eller er det greit å ha det rotete?
  2. Tror du de som er flinke til å holde orden, er lykkeligere enn dem som er rotete av seg? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  3. Hva er forskjellen på natur og kultur?
  4. Finn ut: Hvilke ulike betydninger har ordet rot?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Rot

Vi er en av de familiene som har det rotete. At det er noe som plager meg, ikke voldsomt, men jevnt og stille, blir tydelig i måten jeg formulerer det på — at vi er en av flere familier som har det slik, er åpenbart en måte å ufarliggjøre rotet på, spre det ut på flere hender og gjøre det mindre. Det er ikke bare vi som har det rotete, vi tilhører en større gruppe, så det å ha det rotete er en vanlig menneskelig tilstand, og ingenting å skamme seg over. Men det er nettopp det jeg gjør. Når det banker på døren her og jeg åpner opp, slik at den besøkende kan se inn i gangen, hvor skoene og støvlene ikke står inntil veggen eller på skostativet, men ligger strødd utover gulvet, og benken under vinduet er full av alle slags klær, og til og med håndklær som barna har lagt fra seg på sin vei fra badet til stua, og det fra veggen under trappen stiger opp et lite fjell, av rulleskøyter, sykkelhjelmer, ridehjelmer, ridebukser, gymposer, ransler, og det mellom alt dette ligger løv, stilker, gresstrå, jordklumper og småstein, i tillegg til luer og votter, skjerf og sokker, skammer jeg meg, og vil bare at gjesten skal gå, for at denne skammen, som flakker i meg lik en av de store, hule figurene som det blir blåst luft gjennom, og som står blafrende utenfor kjøpesentre eller fastfoodrestauranter, skal stilne. Men de som kommer hit, er oftest foreldre til barnas venner, som enten skal hente eller bringe sine egne barn, og da er det naturlig å invitere dem inn, i alle fall i gangen, mens barnet deres tar av eller på seg yttertøyet. Da tenker jeg alltid at dette er siste gang de kommer hit, når de ser hvor rotete vi har det. Av og til når de står slik i gangen for å hente, er barna oppe i andre etasje, noen ganger hender det at de ikke vil komme med, og siden jeg ikke kan overtale andres nektende barn slik jeg kan med mine egne, ved å lirke og lokke, argumentere, tilby og true, må da denne faren eller moren selv gå opp i andre etasje, hvor det er enda mer rotete. Det er forferdelig. Men alle later som ingenting, selv om rotet vi står oppi, naturligvis er noe de også tenker på. Aldri har noen besøkende sagt, skal si dere har det rotete! Jeg har aldri sett på maken! Og slik vil dere ha det? Dere burde rydde! Vi holder Tilda borte herfra til dere har skjerpet dere. Hvis dere kan, da?

Rotet i huset ser ut til å følge bestemte lover, det samler seg på bestemte steder. På kjøkkenbenken, under skapene med kopper og glass, hvor vi pleier å legge posten, vokser det alltid opp en enorm haug, ikke bare med konvolutter og reklame, aviser og pakker, men også bøker, leker, poser, plastbokser, sokker, penner og tusjer, hårstrikker, verktøy, skruer og spikre, sikringer og lyspærer. Denne haugen vokser sakte og følger en helt annen rytme enn haugen på den motstående benken, med utslagsvasken, hvor et berg av oppvask brått stiger opp, for på gode dager å forsvinne etter bare noen timer, mens det på dårlige dager kan vokse videre også der. I andre etasje er også rotet statisk, det består for det meste av leker og hvelver seg fra langveggene og inn mot midten av rommene, hvor en ganske smal sti holdes åpen. I det hele tatt er ikke måten rotet sprer seg ut på helt ulik måten snø fordeler seg på i skogen, noen steder liggende oppetter trestammer, andre steder i dype fonner, atter andre steder spredt utover i ganske tynne lag. Men rot er ikke et begrep som gir mening i naturen, uansett hvor vilt et kratt vokser eller hvor mange trær en storm har veltet eller en brann forkullet, og slik er det fordi naturen ikke har to nivåer, et ideelt og et reelt, men bare eksisterer i det ene, det reelle. En husholdning eller en familie, derimot, eksisterer i det reelle og strekker seg mot det ideelle. Alle tragedier springer ut av denne dobbeltheten, men også alle triumfer. Og det er følelsen av triumf som preger meg nå, når kjøkkenet i huset på den andre siden av plenen, lysende som en togkupé i mørket, hvor jeg bare for noen timer siden ryddet og vasket til jul, er skinnende rent og blankt.

Ordforklaringer

voldsom: fryktelig, veldig mye

formulere: finne ord for

ufarliggjøre: gjøre noe mindre enn det er

spre: strø utover

tilhøre: være en del av

menneskelig: som er typisk for mennesker

tilstand: situasjon

skamme seg: føle seg skyldig eller flau for noe man har gjort eller er

strø: spre utover

rulleskøyter: skøyter med hjul på

ridehjelm: hardt hodeplagg som brukes når man rir på hest, for å beskytte hodet

ridebukse: bukse som brukes når man rir på hest

ransel: liten ryggsekk

løv: flate blad som gror på trær og busker

stilk: plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller grein

skam: følelse av skyld fordi man føler at man har gjort noe galt

flakke: bevege seg urolig

hul: som har et tomt rom inne i seg

figur: her: oppblåst plastfigur som ser ut som et menneske eller et dyr

blafre: bevege seg fram og tilbake

yttertøy: klær som brukes utenpå annet tøy, særlig ute

nektende: som sier nei

argumentere: si grunnen til at man mener noe

late som ingenting: oppføre seg som at en ikke ser eller hører det som skjer

aldri sett på maken: ikke sett noe som ligner

bør (burde): skal helst

skjerpe seg: ta seg sammen

enorm: kjempestor

haug: område som er høyere enn området rundt

sikring: del til sikringsskapet, husets elektriske ledningssystem

motstående: som står på den andre siden

brått: plutselig

statisk: som står stille

hvelve seg: velte seg

langvegg: vegg på langsiden av et hus eller et rom

sti: liten vei, for eksempel en skogssti

fordele seg: dele seg utover noe

fonn: snøhaug

atter: på nytt

begrep: forestilling eller idé

kratt: tett samling av busker / små trær

forkulle: brenne til kull

ideell: som bare finnes i tankene, perfekt

reell: som finnes, er virkelig

eksistere: være til, finnes

tragedie: ulykke

springe ut fra: kommer fra, har sitt grunnlag i

dobbelthet: to motsetninger satt sammen

triumf: seier, suksess

prege: påvirke, forme

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Er dette skjønnlitteratur eller sakprosa, mener du? Hvorfor? Drøft det sammen med en medelev og vis med eksempler fra teksten.
  2. Hvorfor skammer jeg-personen seg over rotet hjemme, tror du?
  3. Jeg-personen sier at skammen «flakker i meg lik en av de store, hule figurene som det blir blåst luft gjennom, og som står blafrende utenfor kjøpesentre eller fastfoodrestauranter». Hva tror du han mener med dette?
  4. Knausgård/jeg-personen sammenligner måten rotet legger seg hjemme på, med måten snø kan legge seg i skogen på – bare at snø ikke er rot. Er du enig med Knausgård i at naturen ikke kan være rotete? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  5. Hva tenker du om mennesker som har det rotete hjemme hos seg?
  6. Skriv en beskrivelse av det verste rotet du har hatt hjemme hos deg.

Sammenligning med en annen tekst ÅPNE LUKK

«Små nøkler, store rom» av Bjørg Vik.

Sammenlign hvordan de to familiene holder orden hjemme. Hva kan hjemmene deres fortelle om tiden de lever i? Er det mer akseptert i samfunnet å ha det rotete hjemme nå enn det var før, tror du? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Rot

Vi er en av de familiene som har det rotete. At det er noe som plager meg, ikke voldsomt, men jevnt og stille, blir tydelig i måten jeg formulerer det på — at vi er en av flere familier som har det slik, er åpenbart en måte å ufarliggjøre rotet på, spre det ut på flere hender og gjøre det mindre. Det er ikke bare vi som har det rotete, vi tilhører en større gruppe, så det å ha det rotete er en vanlig menneskelig tilstand, og ingenting å skamme seg over. Men det er nettopp det jeg gjør. Når det banker på døren her og jeg åpner opp, slik at den besøkende kan se inn i gangen, hvor skoene og støvlene ikke står inntil veggen eller på skostativet, men ligger strødd utover gulvet, og benken under vinduet er full av alle slags klær, og til og med håndklær som barna har lagt fra seg på sin vei fra badet til stua, og det fra veggen under trappen stiger opp et lite fjell, av rulleskøyter, sykkelhjelmer, ridehjelmer, ridebukser, gymposer, ransler, og det mellom alt dette ligger løv, stilker, gresstrå, jordklumper og småstein, i tillegg til luer og votter, skjerf og sokker, skammer jeg meg, og vil bare at gjesten skal gå, for at denne skammen, som flakker i meg lik en av de store, hule figurene som det blir blåst luft gjennom, og som står blafrende utenfor kjøpesentre eller fastfoodrestauranter, skal stilne. Men de som kommer hit, er oftest foreldre til barnas venner, som enten skal hente eller bringe sine egne barn, og da er det naturlig å invitere dem inn, i alle fall i gangen, mens barnet deres tar av eller på seg yttertøyet. Da tenker jeg alltid at dette er siste gang de kommer hit, når de ser hvor rotete vi har det. Av og til når de står slik i gangen for å hente, er barna oppe i andre etasje, noen ganger hender det at de ikke vil komme med, og siden jeg ikke kan overtale andres nektende barn slik jeg kan med mine egne, ved å lirke og lokke, argumentere, tilby og true, må da denne faren eller moren selv gå opp i andre etasje, hvor det er enda mer rotete. Det er forferdelig. Men alle later som ingenting, selv om rotet vi står oppi, naturligvis er noe de også tenker på. Aldri har noen besøkende sagt, skal si dere har det rotete! Jeg har aldri sett på maken! Og slik vil dere ha det? Dere burde rydde! Vi holder Tilda borte herfra til dere har skjerpet dere. Hvis dere kan, da?

Rotet i huset ser ut til å følge bestemte lover, det samler seg på bestemte steder. På kjøkkenbenken, under skapene med kopper og glass, hvor vi pleier å legge posten, vokser det alltid opp en enorm haug, ikke bare med konvolutter og reklame, aviser og pakker, men også bøker, leker, poser, plastbokser, sokker, penner og tusjer, hårstrikker, verktøy, skruer og spikre, sikringer og lyspærer. Denne haugen vokser sakte og følger en helt annen rytme enn haugen på den motstående benken, med utslagsvasken, hvor et berg av oppvask brått stiger opp, for på gode dager å forsvinne etter bare noen timer, mens det på dårlige dager kan vokse videre også der. I andre etasje er også rotet statisk, det består for det meste av leker og hvelver seg fra langveggene og inn mot midten av rommene, hvor en ganske smal sti holdes åpen. I det hele tatt er ikke måten rotet sprer seg ut på helt ulik måten snø fordeler seg på i skogen, noen steder liggende oppetter trestammer, andre steder i dype fonner, atter andre steder spredt utover i ganske tynne lag. Men rot er ikke et begrep som gir mening i naturen, uansett hvor vilt et kratt vokser eller hvor mange trær en storm har veltet eller en brann forkullet, og slik er det fordi naturen ikke har to nivåer, et ideelt og et reelt, men bare eksisterer i det ene, det reelle. En husholdning eller en familie, derimot, eksisterer i det reelle og strekker seg mot det ideelle. Alle tragedier springer ut av denne dobbeltheten, men også alle triumfer. Og det er følelsen av triumf som preger meg nå, når kjøkkenet i huset på den andre siden av plenen, lysende som en togkupé i mørket, hvor jeg bare for noen timer siden ryddet og vasket til jul, er skinnende rent og blankt.

Ordforklaringer

voldsom: fryktelig, veldig mye

formulere: finne ord for

ufarliggjøre: gjøre noe mindre enn det er

spre: strø utover

tilhøre: være en del av

menneskelig: som er typisk for mennesker

tilstand: situasjon

skamme seg: føle seg skyldig eller flau for noe man har gjort eller er

strø: spre utover

rulleskøyter: skøyter med hjul på

ridehjelm: hardt hodeplagg som brukes når man rir på hest, for å beskytte hodet

ridebukse: bukse som brukes når man rir på hest

ransel: liten ryggsekk

løv: flate blad som gror på trær og busker

stilk: plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller grein

skam: følelse av skyld fordi man føler at man har gjort noe galt

flakke: bevege seg urolig

hul: som har et tomt rom inne i seg

figur: her: oppblåst plastfigur som ser ut som et menneske eller et dyr

blafre: bevege seg fram og tilbake

yttertøy: klær som brukes utenpå annet tøy, særlig ute

nektende: som sier nei

argumentere: si grunnen til at man mener noe

late som ingenting: oppføre seg som at en ikke ser eller hører det som skjer

aldri sett på maken: ikke sett noe som ligner

bør (burde): skal helst

skjerpe seg: ta seg sammen

enorm: kjempestor

haug: område som er høyere enn området rundt

sikring: del til sikringsskapet, husets elektriske ledningssystem

motstående: som står på den andre siden

brått: plutselig

statisk: som står stille

hvelve seg: velte seg

langvegg: vegg på langsiden av et hus eller et rom

sti: liten vei, for eksempel en skogssti

fordele seg: dele seg utover noe

fonn: snøhaug

atter: på nytt

begrep: forestilling eller idé

kratt: tett samling av busker / små trær

forkulle: brenne til kull

ideell: som bare finnes i tankene, perfekt

reell: som finnes, er virkelig

eksistere: være til, finnes

tragedie: ulykke

springe ut fra: kommer fra, har sitt grunnlag i

dobbelthet: to motsetninger satt sammen

triumf: seier, suksess

prege: påvirke, forme

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr det?

Oppgave 2: Hva betyr det?

Oppgave 3: Adjektiv og adverb

Oppgave 4: Adjektiv og adverb

Oppgave 5: Adverbial / Ordstilling

Oppgave 6: Sammenskriving

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images