Leseverktøy

Nivå 3 / Kronikk / Heretter er det personlig (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Marte Michelet

Heretter er det personlig (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Har vi klasseforskjeller i det norske samfunnet, mener du?
  2. Blir alle mennesker i Norge respektert og behandlet likt, uavhengig av navn, alder, kjønn, religion, legning, utseende, interesser, ferdigheter, yrke og etnisk bakgrunn?
  3. Hva vil det si å være norsk?
  4. Hva mener du vil være gode tiltak for at innvandrere raskt skal kunne ta del i samfunnet?
  5. Finn ut: Hva var Brochmann-utvalget?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Heretter er det personlig

Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang.

Jeg har lest Brochmann-utvalgets rapport, og skrekkscenariet de forespeiler oss. Jeg har lest Jens Ulltveit-Moes regnestykke, der alle ikke-vestlige som kommer til Norge utgjør et «nettotap» for nasjonen. Jeg har lest Per-Willy Amundsens utlegninger om de «arbeidssky muslimene», og sett gjennom tabellene han bruker som bevis. Jeg noterer at et av de siste tabuene i norsk politikk har smuldret vekk og Arne Myrdals våte 80-tallsdrøm om innvandrerregnskap utrolig nok er blitt virkelighet. Jeg har grublet og grublet, og i bakhodet tenkt ut minst 30 helsides kommentarer jeg kunne skrevet om alt dette – saklige, analytiske, kjølige.

Men jeg klarer ikke. For det eneste jeg vil er å skrike. Det er sikkert fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg er hormonelt ustabil, men fordi alt sammen brått angår meg så mye mer akutt. Jeg skal nemlig føde en sånn en, en innvandrerunge.

Med en pappa født i Iran kommer hun, datteren vår, til å registreres i alle de «feil» statistikkene fra det øyeblikket hun (bank i bordet) ser dagens lys. Selv om pappaen hennes har mindre gudstro enn de fleste, kommer hun til å regnes med i den muslimske befolkningen – hun blir del av den «demografiske bomben», du vet den late, korka, indoktrinerte massen som bare er her for å stjele skattepengene våre og drive jihad. Hun kommer til å regnes med i den fryktede «minoritetsandelen» i barnehagen, på skolen, i idrettslaget – du vet de som ødelegger alt for de stakkars «etnisk norske» barna. I tillegg skal jeg altså tåle at en jævla milliardær omtaler mitt ufødte barn som et nettotap. Jeg skal tåle at et regjeringsnedsatt utvalg fører samboeren min og svigerforeldrene mine som «byrder» i sine teoretiske økonomiske projeksjoner, og truer med at sånne som vokser i min mage vil bli velferdsstatens endelikt. Jeg har ikke lyst til å skrive kommentarer, jeg har lyst til å knuse ting.

Pappaen til nettotapet heter Ali Esbati. Det var ikke åpenbart at det var samfunnsøkonom han skulle bli da han kom som niåring til et asylmottak i Sverige på 80-tallet. Foreldrene hans, Mohammed og Parvin, flyktet fra Iran for redde sønnene sine unna den eskalerende krigen mellom Iran og Irak. Ville det vært en nettogevinst for Norge om Ali aldri hadde kommet til våre breddegrader, men i stedet hadde ligget i en massegrav i Iran, drept som utkommandert barnesoldat i det ørkesløse slaget mellom Saddam og Khomeini? For foreldrene hans ville det utvilsomt vært mer lønnsomt å bli i Iran, som høyt utdannede med trygge kontorjobber. I Sverige ventet årevis med arbeidsledighet, voksende bunker med avslagsbrev og endeløse timer hos nedlatende saksbehandlere på offentlige kontorer. Mine svigerforeldre har ofret mer for sine barn enn herrene Amundsen og Ulltveit-Moe har fantasi til å forestille seg.

Mohammed har gått av med pensjon, men står fortsatt opp kl. fem om morgenen og kjører taxi – hele dagen, med den vonde ryggen – for å spe på den latterlig lave pensjonen. Parvin er operert både her og der, men klager ikke, hun biter tennene sammen og går hver dag til den jobben hun endelig fikk i kommunen. Kanskje holder kroppen hennes til 67, men det er ikke utenkelig at hun må uføretrygdes før den tid. Skjønner de ikke, disse økonomene på Frisch-senteret, hvor mye det koster fysisk og psykisk å være arbeidsløs og utenfor i år etter år? Fatter de virkelig ikke at det å ta de hardeste strøjobbene, samtidig som man møter den hardeste mistenksomheten, sakte men sikkert etser bort et menneskes arbeidsevne?

Hva er det som har skjedd med oss i Norge når vi plutselig blir kvalme og sjokkerte over at flyktninger ikke glir sømløst inn i vårt arbeidsliv, og legger all skylda på dem for «manglende produktivitet»? Hva er det som har skjedd, når mennesker i totalt forskjellige livssituasjoner – enslige mindreårige afghanere, hyperintegrerte statsborgere som Ali, og polske renholdere på tremåneders slavekontrakter – buntes sammen i én og samme minuskolonne og det norske samfunnet jubler; «endelig tør vi kalle en spade for en spade»?

Det er ikke «innvandrerne» som truer den norske modellen, men økonomer og politikere som bruker «innvandrerne» som syndebukker for å plukke den fra hverandre. De maner fram dine verste fordommer om trygdesnyltende, khattyggende somaliere, for at du skal la deg lure til å gå med på å ribbe velferdsordningene til alle uføre, alle arbeidsledige, alle som for øyeblikket ikke presterer på topp.

Jeg kan ikke verne min ufødte datter mot det syke, innvandrerfiendtlige klimaet hun skal fødes inn i. Men jeg kan si til henne at jeg ikke sto og så på når de prøvde å gjøre henne til B-borger. Jeg håper du vil kunne si det samme.

Ordforklaringer

svanger: gravid

Brochmann-utvalgets rapport: utredning om langsiktige konsekvenser av høy innvandring

rapport: beskrivelse av en situasjon eller hendelse

Jens Ulltveit-Moe: skipsreder, industrileder og milliardær

Per-Willy Amundsen: forretningsmann og politiker (FrP)

Arne Myrdal: grunnlegger av Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI). Han var en profilert nasjonalist.

skrekkscenario: det verste som kan skje

forespeile: love at noe skal skje

ikke-vestlige: som ikke er født i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

nettotap: når man bruker mer penger enn man får igjen

utlegning: forklaring

arbeidssky: som ikke har lyst til å arbeide

bevis: fakta eller informasjon som viser at noe er sant

smuldre vekk: forsvinne bit for bit

innvandrerregnskap: regnestykke som viser hvilke kostnader som er knyttet til innvandrere

gruble: tenke grundig

saklig: som holder seg til saken

analytisk: som ser på noe på en grundig/nøye måte

kjølig: ganske kald

hormonell: humøret er påvirket av hormonene i kroppen

ustabil: skiftende

brått: plutselig

akutt: situasjon som må løses fort, hvis ikke kan det gå veldig galt

statistikk: samling av tall og fakta eller målinger om mennesker, samfunn, vær osv.

demografi: statistisk beskrivelse av utviklingen i en befolkning, for eksempel antall fødsler og dødsfall

korka: dum

masse: her: folk flest

jihad: i islam: religiøs kamp mot ondskap i deg selv og andre

minoritetsandel: her: antall mennesker som ikke har norskfødte foreldre

etnisk: gruppe mennesker med samme språk og kultur

regjeringsnedsatt: som er satt sammen av regjeringen

utvalg: her: gruppe som skal jobbe sammen om noe

byrde: som er tung å bære

projeksjon: her: regnestykke om hvor mye noe skal koste i framtiden, basert på den informasjonen man har i dag

velferdsstat: stat der myndighetene har ansvar for den sosiale velferden til innbyggerne, som skole, helse og pensjon

endelikt: avslutning, død

eskalere: bevege seg fortere og fortere

nettogevinst: pengene man tjener etter at alle kostnader og skatter har blitt betalt

breddegrad: posisjonen nord eller sør for ekvator, målt fra 0° til 90°

massegrav: grav for mange mennesker

utkommandere: å kalle for eksempel militære eller polititjenestemenn til tjeneste

ørkesløs: meningsløse

Saddam: Iraks president 1979–2003

Khomeini: øverste leder i Iran fra 1979 og fram til sin død i 1989

slag: væpnet kamp

endeløs: som aldri tar slutt

latterlig: som man ler av

uføretrygde: gi statlig utbetaling til noen som ikke kan jobbe pga. sykdom

strøjobb: tilfeldige kortvarige jobber

mistenksomhet: følelse av eller tanke om at noe ikke er sant

etse: tære bort

sømløs: som skjer uten avbrytelse eller vanskeligheter

produktivitet: effektivitet, hvor mye man får gjort

hyperintegrert: veldig integrert

bunte sammen: sette sammen

true: her: være en trussel for

syndebukk: som må ta skylden for et dårlig resultat

mane fram: påkalle

fordom: urettferdig og urimelig mening om noe/noen pga. at man ikke har nok informasjon eller kunnskap

trygdesnylter: person som får trygd på feil grunnlag

ribbe: her: stjele

ufør: som ikke kan jobbe pga. en skade, sykdom eller lignende

verne om: beskytte, ta vare på

innvandrerfiendtlig: som er negativ til innvandring og innvandrere

B-borger: innbygger som har lavere status

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Hva er det som bekymrer Marte Michelet og gjør henne sint?
  2. Hva mener Michelet med tittelen «Heretter er det personlig»?
  3. Les det siste avsnittet i kommentaren en gang til. Hva er formålet med teksten?
  4. På hvilken måte styrker Michelet sin egen (og familiens) etos?
  5. Hvorfor tror du Michelet bruker mye plass på å forklare hvem mannen hennes og familien hans er?
  6. Gi noen eksempler på bruken av patosappell i teksten. Hvilken effekt har dette?
  7. Hva mener Michelet med at det norske samfunnet jubler, og at «endelig tør vi kalle en spade for en spade»?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Heretter er det personlig

Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang.

Jeg har lest Brochmann-utvalgets rapport, og skrekkscenariet de forespeiler oss. Jeg har lest Jens Ulltveit-Moes regnestykke, der alle ikke-vestlige som kommer til Norge utgjør et «nettotap» for nasjonen. Jeg har lest Per-Willy Amundsens utlegninger om de «arbeidssky muslimene» , og sett gjennom tabellene han bruker som bevis. Jeg noterer at et av de siste tabuene i norsk politikk har smuldret vekk og Arne Myrdals våte 80-tallsdrøm om innvandrerregnskap utrolig nok er blitt virkelighet. Jeg har grublet og grublet, og i bakhodet tenkt ut minst 30 helsides kommentarer jeg kunne skrevet om alt dette – saklige, analytiske, kjølige.

Men jeg klarer ikke. For det eneste jeg vil er å skrike. Det er sikkert fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg er hormonelt ustabil, men fordi alt sammen brått angår meg så mye mer akutt. Jeg skal nemlig føde en sånn en, en innvandrerunge.

Med en pappa født i Iran kommer hun, datteren vår, til å registreres i alle de «feil» statistikkene fra det øyeblikket hun (bank i bordet) ser dagens lys. Selv om pappaen hennes har mindre gudstro enn de fleste, kommer hun til å regnes med i den muslimske befolkningen – hun blir del av den «demografiske bomben», du vet den late, korka, indoktrinerte massen som bare er her for å stjele skattepengene våre og drive jihad. Hun kommer til å regnes med i den fryktede «minoritetsandelen» i barnehagen, på skolen, i idrettslaget – du vet de som ødelegger alt for de stakkars «etnisk norske» barna. I tillegg skal jeg altså tåle at en jævla milliardær omtaler mitt ufødte barn som et nettotap. Jeg skal tåle at et regjeringsnedsatt utvalg fører samboeren min og svigerforeldrene mine som «byrder» i sine teoretiske økonomiske projeksjoner, og truer med at sånne som vokser i min mage vil bli velferdsstatens endelikt. Jeg har ikke lyst til å skrive kommentarer, jeg har lyst til å knuse ting.

Pappaen til nettotapet heter Ali Esbati. Det var ikke åpenbart at det var samfunnsøkonom han skulle bli da han kom som niåring til et asylmottak i Sverige på 80-tallet. Foreldrene hans, Mohammed og Parvin, flyktet fra Iran for redde sønnene sine unna den eskalerende krigen mellom Iran og Irak. Ville det vært en nettogevinst for Norge om Ali aldri hadde kommet til våre breddegrader, men i stedet hadde ligget i en massegrav i Iran, drept som utkommandert barnesoldat i det ørkesløse slaget mellom Saddam og Khomeini? For foreldrene hans ville det utvilsomt vært mer lønnsomt å bli i Iran, som høyt utdannede med trygge kontorjobber. I Sverige ventet årevis med arbeidsledighet, voksende bunker med avslagsbrev og endeløse timer hos nedlatende saksbehandlere på offentlige kontorer. Mine svigerforeldre har ofret mer for sine barn enn herrene Amundsen og Ulltveit-Moe har fantasi til å forestille seg.

Mohammed har gått av med pensjon, men står fortsatt opp kl. fem om morgenen og kjører taxi – hele dagen, med den vonde ryggen – for å spe på den latterlig lave pensjonen. Parvin er operert både her og der, men klager ikke, hun biter tennene sammen og går hver dag til den jobben hun endelig fikk i kommunen. Kanskje holder kroppen hennes til 67, men det er ikke utenkelig at hun må uføretrygdes før den tid. Skjønner de ikke, disse økonomene på Frisch-senteret, hvor mye det koster fysisk og psykisk å være arbeidsløs og utenfor i år etter år? Fatter de virkelig ikke at det å ta de hardeste strøjobbene, samtidig som man møter den hardeste mistenksomheten, sakte men sikkert etser bort et menneskes arbeidsevne?

Hva er det som har skjedd med oss i Norge når vi plutselig blir kvalme og sjokkerte over at flyktninger ikke glir sømløst inn i vårt arbeidsliv, og legger all skylda på dem for «manglende produktivitet»? Hva er det som har skjedd, når mennesker i totalt forskjellige livssituasjoner – enslige mindreårige afghanere, hyperintegrerte statsborgere som Ali, og polske renholdere på tremåneders slavekontrakter – buntes sammen i én og samme minuskolonne og det norske samfunnet jubler; «endelig tør vi kalle en spade for en spade»?

Det er ikke «innvandrerne» som truer den norske modellen, men økonomer og politikere som bruker «innvandrerne» som syndebukker for å plukke den fra hverandre. De maner fram dine verste fordommer om trygdesnyltende, khattyggende somaliere, for at du skal la deg lure til å gå med på å ribbe velferdsordningene til alle uføre, alle arbeidsledige, alle som for øyeblikket ikke presterer på topp.

Jeg kan ikke verne min ufødte datter mot det syke, innvandrerfiendtlige klimaet hun skal fødes inn i. Men jeg kan si til henne at jeg ikke sto og så på når de prøvde å gjøre henne til B-borger. Jeg håper du vil kunne si det samme.

Ordforklaringer

svanger: gravid

Brochmann-utvalgets rapport: utredning om langsiktige konsekvenser av høy innvandring

rapport: beskrivelse av en situasjon eller hendelse

Jens Ulltveit-Moe: skipsreder, industrileder og milliardær

Per-Willy Amundsen: forretningsmann og politiker (FrP)

Arne Myrdal: grunnlegger av Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI). Han var en profilert nasjonalist.

skrekkscenario: det verste som kan skje

forespeile: love at noe skal skje

ikke-vestlige: som ikke er født i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

nettotap: når man bruker mer penger enn man får igjen

utlegning: forklaring

arbeidssky: som ikke har lyst til å arbeide

bevis: fakta eller informasjon som viser at noe er sant

smuldre vekk: forsvinne bit for bit

innvandrerregnskap: regnestykke som viser hvilke kostnader som er knyttet til innvandrere

gruble: tenke grundig

saklig: som holder seg til saken

analytisk: som ser på noe på en grundig/nøye måte

kjølig: ganske kald

hormonell: humøret er påvirket av hormonene i kroppen

ustabil: skiftende

brått: plutselig

akutt: situasjon som må løses fort, hvis ikke kan det gå veldig galt

statistikk: samling av tall og fakta eller målinger om mennesker, samfunn, vær osv.

demografi: statistisk beskrivelse av utviklingen i en befolkning, for eksempel antall fødsler og dødsfall

korka: dum

masse: her: folk flest

jihad: i islam: religiøs kamp mot ondskap i deg selv og andre

minoritetsandel: her: antall mennesker som ikke har norskfødte foreldre

etnisk: gruppe mennesker med samme språk og kultur

regjeringsnedsatt: som er satt sammen av regjeringen

utvalg: her: gruppe som skal jobbe sammen om noe

byrde: som er tung å bære

projeksjon: her: regnestykke om hvor mye noe skal koste i framtiden, basert på den informasjonen man har i dag

velferdsstat: stat der myndighetene har ansvar for den sosiale velferden til innbyggerne, som skole, helse og pensjon

endelikt: avslutning, død

eskalere: bevege seg fortere og fortere

nettogevinst: pengene man tjener etter at alle kostnader og skatter har blitt betalt

breddegrad: posisjonen nord eller sør for ekvator, målt fra 0° til 90°

massegrav: grav for mange mennesker

utkommandere: å kalle for eksempel militære eller polititjenestemenn til tjeneste

ørkesløs: meningsløse

Saddam: Iraks president 1979–2003

Khomeini: øverste leder i Iran fra 1979 og fram til sin død i 1989

slag: væpnet kamp

endeløs: som aldri tar slutt

latterlig: som man ler av

uføretrygde: gi statlig utbetaling til noen som ikke kan jobbe pga. sykdom

strøjobb: tilfeldige kortvarige jobber

mistenksomhet: følelse av eller tanke om at noe ikke er sant

etse: tære bort

sømløs: som skjer uten avbrytelse eller vanskeligheter

produktivitet: effektivitet, hvor mye man får gjort

hyperintegrert: veldig integrert

bunte sammen: sette sammen

true: her: være en trussel for

syndebukk: som må ta skylden for et dårlig resultat

mane fram: påkalle

fordom: urettferdig og urimelig mening om noe/noen pga. at man ikke har nok informasjon eller kunnskap

trygdesnylter: person som får trygd på feil grunnlag

ribbe: her: stjele

ufør: som ikke kan jobbe pga. en skade, sykdom eller lignende

verne om: beskytte, ta vare på

innvandrerfiendtlig: som er negativ til innvandring og innvandrere

B-borger: innbygger som har lavere status

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr det?

Oppgave 2: Pronomen 1

Oppgave 3: Pronomen 2

Når et pronomen står på subjektplass i setningen, bruker vi subjektsform. Når det står på objektsplass bruker vi objektsform. I setningen under er jeg og meg objekt.
Eksempel: Jeg gleder meg.

Oppgave 4: Determinativ

Oppgave 5: Adverb

Oppgave 6: Preposisjoner

Oppgave 7: Ordstilling

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images