Leseverktøy

Nivå 3 / Novelle / Faderen (bm.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Bjørnstjerne Bjørnson

Faderen (bm.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Hvordan var samfunnet i Norge i 1860? Skriv ned tre til fem ting du tror var annerledes på den tiden.
  2. Hva kjennetegner en god far, mener du? Har farsrollen endra seg etter at denne novellen ble skrevet?
  3. Hva er dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse? Hvor viktige er disse tradisjonene i Norge i dag?
  4. Kan man bli lykkelig av rikdom, makt og høy status? Diskuter med en medelev.
  5. Hva tror du kan skje i novellen, ut fra det du ser på bildet?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Faderen

Den mann som det her skal fortelles om, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig. «Jeg har fått en sønn,» sa han, «og vil ha ham over dåpen.» — «Hva skal han hete?» — «Finn, etter far min.» — «Og fadderne?» — De ble nevnt, og det var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. «Er det ellers noe?» spurte presten, han så opp. Bonden stod litt, «jeg ville gjerne ha ham døpt for seg selv,» sa han. — «Det vil si på en hverdag?» — «På lørdag førstkommende, 12 middag.» — «Er det ellers noe?» spurte presten. «Ellers er det ingen ting,» sa bonden, dreide luen som ville han gå. Da reiste presten seg; «jo, også dette,» sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene: «Måtte Gud gjøre at barnet blir deg til velsignelse!»

Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. «Du holder deg godt, du Tord,» sa presten, han så ingen forandring på ham. «Jeg har heller ingen sorger,» svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han: «Hva er ditt ærend i kveld?» — «I kveld kommer jeg for å snakke om sønnen min som skal konfirmeres i morgen.» — «Han er en flink gutt.»

— «Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hvilket nummer han fikk på kirkegulvet.» — «Han skal stå nummer 1.» — «Jeg hører dette, — og her er 10 daler til presten.» — «Er det ellers noe?» spurte presten, han så på Tord.» — «Ellers er det ingen ting.» Tord gikk.Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor, for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham. «Du kommer mannsterk i kveld.» — «Jeg ville begjære lysning for sønnen min, han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund som her står.»

— «Dette er jo bygdens rikeste jente.» — «De sier så,» svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund og som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet. «Jeg skal bare ha en,» sa presten. — «Vet det nok, men han er mitt eneste barn, ville gjerne gjøre det vel.» — Presten tok imot pengene. «Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord.»

— «Men nå er jeg også ferdig med ham,» sa Tord, la sin tegnebok sammen, sa farvel og gikk — mennene langsomt etter.

Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. «Den toften ligger ikke sikkert under meg,» sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den tiljen han står på, han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet.

— «Ta i åren!» ropte faren, han reiste seg opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. «Vent litt!» ropte faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren – og synker.

Tord ville ikke rett tro, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned som skulle han komme opp igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor som brast —og speilblank lå atter sjøen.

I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til seg, han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dag om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård.

Det kunne vel være gått et år siden den dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit i håret. Presten så lenge på ham før han kjente ham, det var Tord. «Kommer du så sent?» sa presten og stod stille foran ham. «Å ja, jeg kommer sent,» sa Tord, han satte seg ned.

Presten satte seg også, som han ventet, det var lenge stilt. Da sa Tord: «Jeg har noe med som jeg gjerne ville gi til de fattige, det skulle gjøres et legat og bære min sønns navn,» — han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp; «det var mange penger,» sa han. — «Det er halvparten av min gård, jeg solgte den i dag.» Presten ble sittende i lang stillhet, så spurte han endelig, men mildt: «Hva vil du ta deg for?» — «Noe bedre.» – De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: «Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.» — «ja, nå tenker jeg det også selv,» sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt.

Ordforklaringer

fader: far

prestegjeld: område knyttet til en kirke

velsignelse: glede eller lykke (gitt av Gud)

tidde: var stille

ærend: gjøremål

nummer på kirkegulvet: rekkefølge konfirmantene ble hørt i. De flinkeste (eller de med mest penger og status) fikk nummer 1.

daler: eldre norsk sølvmynt

atter: igjen

hen: av sted, bort

mannsterk: i følge med mange (menn)

begjære lysning: be om at noe blir offentlig kjent

intet: ingenting

tegnebok: lommebok

tofte: sete i båt

tilje: gulv eller brett til å stå på i bunnen av en båt

pletten: flekken, området

Soknet: søkte, lette

Legat: en pengegave til bestemte formål

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. I teksten skjer handlingen over lang tid, og den forteller om fem forskjellige episoder. Hva skjer i de fem delene?
  2. I forbindelse med hvilke religiøse markeringer er det Tord kommer til presten?
  3. Får du inntrykk av at Tord går ofte i kirken, eller virker han mer opptatt av andre ting?
  4. Hvordan er Tords ytre trekk (utseende) skildret gjennom teksten? Vis med eksempler fra teksten.
  5. Hvordan utvikler Tord sine indre trekk (personlighet) seg gjennom teksten? Vis med eksempler fra teksten.
  6. Hvilket inntrykk får du av presten? Hva er det som gjør at du har det inntrykket?
  7. Presten er ofte stille i teksten: «til dette tidde presten», «Presten satt en stund som i tanker, han sa intet», «presten ble sittende i lang stillhet». Hva tror du presten tenker her, og hvorfor velger han å ikke si det høyt?
  8. Hva mener presten når han sier: «Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.»?
  9. Tror du sønnen dør med vilje, eller tror du han dør ved et uhell? Begrunn meningen din med et eksempel fra teksten.
  10. Hva vil du si er budskapet i denne teksten?
  11. Hvis det brukes trekk fra andre kjente tekster, kalles det allusjon. Hvilke trekk fra eventyr kan du kjenne igjen i teksten? Hvilke trekk fra Bibelen kan du kjenne igjen i teksten?
  12. Skriv ut teksten, og bruk tre forskjellige farger til å markere replikkene til presten, faren og sønnen. Gå sammen i grupper på fire der én er forteller og de tre andre får en rolle hver. Les teksten høyt. Dramatiser hvis dere vil.

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Faderen

Den mann som det her skal fortelles om, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig. «Jeg har fått en sønn,» sa han, «og vil ha ham over dåpen.» — «Hva skal han hete?» — «Finn, etter far min.» — «Og fadderne?» — De ble nevnt, og det var da bygdens bestemenn og kvinner av mannens slekt. «Er det ellers noe?» spurte presten, han så opp. Bonden stod litt, «jeg ville gjerne ha ham døpt for seg selv,» sa han. — «Det vil si på en hverdag?» — «På lørdag førstkommende, 12 middag.» — «Er det ellers noe?» spurte presten. «Ellers er det ingen ting,» sa bonden, dreide luen som ville han gå. Da reiste presten seg; «jo, også dette,» sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene: «Måtte Gud gjøre at barnet blir deg til velsignelse!»

Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. «Du holder deg godt, du Tord,» sa presten, han så ingen forandring på ham. «Jeg har heller ingen sorger,» svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han: «Hva er ditt ærend i kveld?» — «I kveld kommer jeg for å snakke om sønnen min som skal konfirmeres i morgen.» — «Han er en flink gutt.»

— «Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hvilket nummer han fikk på kirkegulvet.» — «Han skal stå nummer 1.» — «Jeg hører dette, — og her er 10 daler til presten.» — «Er det ellers noe?» spurte presten, han så på Tord.» — «Ellers er det ingen ting.» Tord gikk. Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor, for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham. «Du kommer mannsterk i kveld.» — «Jeg ville begjære lysning for sønnen min, han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund som her står.»

— «Dette er jo bygdens rikeste jente.» — «De sier så,» svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund og som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet. «Jeg skal bare ha en,» sa presten. — «Vet det nok, men han er mitt eneste barn, ville gjerne gjøre det vel.» — Presten tok imot pengene. «Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord.»

— «Men nå er jeg også ferdig med ham,» sa Tord, la sin tegnebok sammen, sa farvel og gikk — mennene langsomt etter.

Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. «Den toften ligger ikke sikkert under meg,» sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den tiljen han står på, han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet.

— «Ta i åren!» ropte faren, han reiste seg opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. «Vent litt!» ropte faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren – og synker.

Tord ville ikke rett tro, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned som skulle han komme opp igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor som brast —og speilblank lå atter sjøen.

I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til seg, han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dag om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård.

Det kunne vel være gått et år siden den dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit i håret. Presten så lenge på ham før han kjente ham, det var Tord. «Kommer du så sent?» sa presten og stod stille foran ham. «Å ja, jeg kommer sent,» sa Tord, han satte seg ned.

Presten satte seg også, som han ventet, det var lenge stilt. Da sa Tord: «Jeg har noe med som jeg gjerne ville gi til de fattige, det skulle gjøres et legat og bære min sønns navn,» — han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp; «det var mange penger,» sa han. — «Det er halvparten av min gård, jeg solgte den i dag.» Presten ble sittende i lang stillhet, så spurte han endelig, men mildt: «Hva vil du ta deg for?» — «Noe bedre.» – De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: «Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.» — «ja, nå tenker jeg det også selv,» sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt.

Ordforklaringer

fader: far

prestegjeld: område knyttet til en kirke

velsignelse: glede eller lykke (gitt av Gud)

tidde: var stille

ærend: gjøremål

nummer på kirkegulvet: rekkefølge konfirmantene ble hørt i. De flinkeste (eller de med mest penger og status) fikk nummer 1.

daler: eldre norsk sølvmynt

atter: igjen

hen: av sted, bort

mannsterk: i følge med mange (menn)

begjære lysning: be om at noe blir offentlig kjent

intet: ingenting

tegnebok: lommebok

tofte: sete i båt

tilje: gulv eller brett til å stå på i bunnen av en båt

pletten: flekken, området

Soknet: søkte, lette

Legat: en pengegave til bestemte formål

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

Oppgave 1: Hva betyr substantivet?

Oppgave 2: Hva betyr substantivet?

Oppgave 3: Hva betyr verbet?

Oppgave 4: Hva betyr verbet?

Oppgave 5: Hva betyr adjektivet?

Oppgave 6: Substantiv

Oppgave 7: Verb

Oppgave 8: Adjektiv

Oppgave 9: Verb. Presens passiv

Oppgave 10: Verb. Presens passiv

Oppgave 11: Verb. Presens passiv

Oppgave 12: Verb. Presens passiv

Oppgave 13: Verb. Presens passiv

Oppgave 14: Verb. Presens passiv

Oppgave 15: Verb. Presens passiv

Oppgave 16: Verb. Presens passiv

Oppgave 17: Verb. Presens passiv

Oppgave 18: Verb. Presens passiv

Oppgave 19: Verb. Presens passiv

Oppgave 20: Verb. Presens passiv

Oppgave 21: Tekstbinding

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images