Leseverktøy

Nivå 3 / Novelle / Den grøne kommoden (nn.)

  • Analyse

  • Grammatikk

  • Fagbegreper

Selma Lønning Aarø

Den grøne kommoden (nn.)

Analyse

Førlesingsoppgaver ÅPNE LUKK

Før du leser teksten, skal du svare på disse oppgavene:
  1. Har du en gjenstand som er viktig for deg? Hvorfor er denne gjenstanden viktig?
  2. Hvordan kan man gjøre det slutt med en kjæreste på best mulig vis?
  3. Hvorfor kan det være vanskelig å dele felles ting mellom seg når et forhold tar slutt?

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Den grøne kommoden

Kven snakkar om kjærleik?
Ikkje eg.
Eg snakkar om valet mellom ei jente og ein grøn kommode.

I eit år har ho måla munnen raud for hans skuld.
No seier ho at det er slutt.
Ho har ikkje lyst på han lenger.
Han er meir som ein god ven.
Ho seier det roleg, som om ho vil konstatera at straumavgifta er gått opp.
Ho set seg demonstrativt på den grøne kommoden.
Ho ventar på at han skal seia noko. Be om orsaking for det heile, som om det var hans skuld.
Det er ikkje lett å be om orsaking fordi ein ikkje lenger er attraktiv nok.
Han lar det vera.
Det som er viktig no er den grøne kommoden.
Ho får ikkje ta med seg den grøne kommoden.
Gardinene, sofaen, bokhyllene.
Alt kan ho ta, berre ikkje den grøne kommoden.
I den øvste skuffa har han underbuksene sine. Han har hatt dei der lenge. Dei føler seg heime der, trur han.
Det vil vera grusomt om ho tømmer trusene hans på golvet, tar kommoden og går sin veg.
Ho spenner trassig i kommoden og ser utfordrande på han.
Seier, som den moderne jenta ho er, at ho har vore utru.
Mange gonger.
Trykk på det med mange.
Han meiner at alt dette får vera greitt, om ho berre ikkje bråkar om kommoden.
Felles eige frå Fretex.
Det er han som har måla han grøn.
Før hadde han vore lilla, syrinlilla, men alt dette er lenge sidan.
Då den grøne kommoden var lilla, var han ikkje noko å ha.
Ingenting å krangla om.
No når han var grøn, stilte alt seg annleis.
Sjølvsagt vil ho prøva seg. Kven ville ikkje ha gjort det?
Han kjem til å seia at det er hans ting som ligg i kommoden, at dei trivst med det. At bileta frå interrailen i 89, som ligg i den midterste skuffa, vart tatt lenge før henne, og at papirarka i skuffa har hans skrift.
Han blir kvalm når han tenkjer på at ho kanskje har gått og snoka i skuffene når ho har vore aleine heime.
Ho har nok det. Jenter er slik. Alt vil dei ha greie på.
Dei får greie på det meste òg, med eller utan di hjelp.
Plutseleg ein dag kjem du heim og får heile fortida di slengt i fleisen.
Joda, ho hadde nok snoka.
Laga sine eigne skandaleoppslag i sitt usle vekebladhovud.

No sit ho og fortel at ho er lei.
Oppå kommoden sit ho.
Som om det var hennar kommode.
Ho vil vel at han skal seia noko, eller grina ein skvett, slik at ho slepp å føla at ho har kasta bort eit år av livet sitt. Han gret ikkje, for enno har ho ikkje sagt noko om kommoden. Ikkje noko om kjærleiksbreva, passet hans og ringen han har tenkt å gje henne, som ligg i nederste skuff.

Så seier han det høgt.
Klårt og tydeleg seier han det.
«Eg vil ha kommoden.»
Ho ler litt usikker, og seier at det er då litt tidleg å snakka om slikt no.
Han seier det igjen, og no skjønar ho at han meiner alvor.
Ho blir bleik.
Stussar. Tenkjer på eit år som har gått, og får våte augo.
Ho demonstrerer anger på ein grøn kommode.
Ho veit korleis det skal gjerast, men han bit ikkje på.
Patetisk, tenkjer han.
Seier det visst òg: Det der er patetisk.
Hav av tårer.
Ho har allereie kapitulert.
Siger, siger. Kommoden er hans!
Ho pressar det over dei skuffa stemmebanda: «Ta den jævla kommoden!»
Lettare enn han trudde.
Det hadde gått heilt knirkefritt for hans del.
Han kunne ikkje lenger tenkja på henne. Han hadde kommoden å bry seg om no, på heiltid.
Ho vil komma til å be om å få bli.
Hos han og kommoden.
Han vil verken ha eller sjå ho.
Det er difor ho gret.

Ordforklaringer

måla munnen raud: tatt på leppestift, pyntet seg

konstatere: si noe veldig klart og tydelig

straumavgift: pengesum du må betale for elektrisiteten du bruker

demonstrativ: vise at du ikke er fornøyd

orsaking: be om unnskyldning

attraktiv: tiltrekkende, populær

Interrail: togreise som var populær for ungdom for noen tiår siden, og som du kan bruke til å kjøre tog i hele Europa på én billett

fleisen: ansiktet

snoke: snike, se gjennom andres ting uten lov

vekebladhovud: skjellsord – å være opptatt av uviktige og overflatiske ting

skandaleoppslag: nyhetssak om noe sjokkerende

ussel: elendig

bleik: uten farge

stusse: tvile

patetisk: tragisk

å bite på: (uttrykk) å bli lokket med på noe, som en fisk som biter på kroken når du fisker

kapitulere: gi opp

siger: det å vinne

stemmeband: bånd øverst i halsen som man lager lyd med

Last Ned

Refleksjonsoppgaver ÅPNE LUKK

  1. Novellen starter med førstepersons synsvinkel: «Eg snakkar om valet mellom ei jente og ein grøn kommode.» I neste avsnitt skifter synsvinkelen til tredje person: «I eit år har ho måla munnen raud for hans skuld.» Hvem er jeg-fortelleren i det første avsnittet?
  2. Det kan virke som at gutten i teksten forteller hva han tror jenta tenker, gjennom måten hun snakker og oppfører seg på. Hvordan ser man at synsvinkelen ligger hos «ham» i teksten?
  3. Hvorfor tror du den grønne kommoden er så viktig for hovedpersonen i teksten?
  4. På hvilken måte kan vi lese ringen, kommoden og skuffene som symbol?
  5. Når han sier at han vil ha kommoden, endrer forholdet mellom ham og henne seg i teksten – det skjer et vendepunkt. Hvordan?
  6. Jeg-personen i starten spør hvem som snakker om kjærlighet, og svarer «Ikkje eg». Hva mener du – handler teksten egentlig om kjærlighet? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  7. Hvorfor tror du jenta i teksten ønsker å gjøre det slutt?
  8. Hvorfor gråter jenta i slutten av novellen?

Sammenligning med en annen tekst ÅPNE LUKK

«Enkelte adopsjoner» av Nils Øyvind Haagensen. Begge tekstene handler om et par som gjør det slutt. Hvordan kommer kjærlighetssorgen til uttrykk i de to tekstene?

Grammatikk

Les teksten ÅPNE LUKK

Your browser does not support the audio element.

Den grøne kommoden

Kven snakkar om kjærleik?
Ikkje eg.
Eg snakkar om valet mellom ei jente og ein grøn kommode.

I eit år har ho måla munnen raud for hans skuld.
No seier ho at det er slutt.
Ho har ikkje lyst på han lenger.
Han er meir som ein god ven.
Ho seier det roleg, som om ho vil konstatera at straumavgifta er gått opp.
Ho set seg demonstrativt på den grøne kommoden.
Ho ventar på at han skal seia noko. Be om orsaking for det heile, som om det var hans skuld.
Det er ikkje lett å be om orsaking fordi ein ikkje lenger er attraktiv nok.
Han lar det vera.
Det som er viktig no er den grøne kommoden.
Ho får ikkje ta med seg den grøne kommoden.
Gardinene, sofaen, bokhyllene.
Alt kan ho ta, berre ikkje den grøne kommoden.
I den øvste skuffa har han underbuksene sine. Han har hatt dei der lenge. Dei føler seg heime der, trur han.
Det vil vera grusomt om ho tømmer trusene hans på golvet, tar kommoden og går sin veg.
Ho spenner trassig i kommoden og ser utfordrande på han.
Seier, som den moderne jenta ho er, at ho har vore utru.
Mange gonger.
Trykk på det med mange.
Han meiner at alt dette får vera greitt, om ho berre ikkje bråkar om kommoden.
Felles eige frå Fretex.
Det er han som har måla han grøn.
Før hadde han vore lilla, syrinlilla, men alt dette er lenge sidan.
Då den grøne kommoden var lilla, var han ikkje noko å ha.
Ingenting å krangla om.
No når han var grøn, stilte alt seg annleis.
Sjølvsagt vil ho prøva seg. Kven ville ikkje ha gjort det?
Han kjem til å seia at det er hans ting som ligg i kommoden, at dei trivst med det. At bileta frå interrailen i 89, som ligg i den midterste skuffa, vart tatt lenge før henne, og at papirarka i skuffa har hans skrift.
Han blir kvalm når han tenkjer på at ho kanskje har gått og snoka i skuffene når ho har vore aleine heime.
Ho har nok det. Jenter er slik. Alt vil dei ha greie på.
Dei får greie på det meste òg, med eller utan di hjelp.
Plutseleg ein dag kjem du heim og får heile fortida di slengt i fleisen.
Joda, ho hadde nok snoka.
Laga sine eigne skandaleoppslag i sitt usle vekebladhovud.

No sit ho og fortel at ho er lei.
Oppå kommoden sit ho.
Som om det var hennar kommode.
Ho vil vel at han skal seia noko, eller grina ein skvett, slik at ho slepp å føla at ho har kasta bort eit år av livet sitt. Han gret ikkje, for enno har ho ikkje sagt noko om kommoden. Ikkje noko om kjærleiksbreva, passet hans og ringen han har tenkt å gje henne, som ligg i nederste skuff.

Så seier han det høgt.
Klårt og tydeleg seier han det.
«Eg vil ha kommoden.»
Ho ler litt usikker, og seier at det er då litt tidleg å snakka om slikt no.
Han seier det igjen, og no skjønar ho at han meiner alvor.
Ho blir bleik.
Stussar. Tenkjer på eit år som har gått, og får våte augo.
Ho demonstrerer anger på ein grøn kommode.
Ho veit korleis det skal gjerast, men han bit ikkje på.
Patetisk, tenkjer han.
Seier det visst òg: Det der er patetisk.
Hav av tårer.
Ho har allereie kapitulert.
Siger, siger. Kommoden er hans!
Ho pressar det over dei skuffa stemmebanda: «Ta den jævla kommoden!»
Lettare enn han trudde.
Det hadde gått heilt knirkefritt for hans del.
Han kunne ikkje lenger tenkja på henne. Han hadde kommoden å bry seg om no, på heiltid.
Ho vil komma til å be om å få bli.
Hos han og kommoden.
Han vil verken ha eller sjå ho.
Det er difor ho gret.

Ordforklaringer

måla munnen raud: tatt på leppestift, pyntet seg

konstatere: si noe veldig klart og tydelig

straumavgift: pengesum du må betale for elektrisiteten du bruker

demonstrativ: vise at du ikke er fornøyd

orsaking: be om unnskyldning

attraktiv: tiltrekkende, populær

Interrail: togreise som var populær for ungdom for noen tiår siden, og som du kan bruke til å kjøre tog i hele Europa på én billett

fleisen: ansiktet

snoke: snike, se gjennom andres ting uten lov

vekebladhovud: skjellsord – å være opptatt av uviktige og overflatiske ting

skandaleoppslag: nyhetssak om noe sjokkerende

ussel: elendig

bleik: uten farge

stusse: tvile

patetisk: tragisk

å bite på: (uttrykk) å bli lokket med på noe, som en fisk som biter på kroken når du fisker

kapitulere: gi opp

siger: det å vinne

stemmeband: bånd øverst i halsen som man lager lyd med

Last Ned

Språkoppgaver ÅPNE LUKK

NB! Oppgavene er i tekstens målform (nynorsk). Husk å løse dem på nynorsk.

Oppgåve 1: Kva betyr ordet?

Oppgåve 2: Adjektiv

Oppgåve 3: Subjunksjonar

Oppgåve 4: Subjunksjonar

Oppgåve 5: Konjunksjonar

Oppgåve 6: Leddsetningar

Fagbegreper

A
Adjektiv
Adverb
Adverbial
Allegori
Allusjon
Anførselstegn («»)
Argument
B
Besjeling
Bokstavrim
Budskap
D
Determinativ
Dialekt
Dialog
Direkte objekt
E
Ellipse
Etos
F
Farger
Figurdikt
Form
Formål
Frempek
G
Generalisering
Genitiv
Gjentakelse
H
Halvrim
Helrim
Helsetning
Humor
Høydepunkt
I
In medias res
Indirekte objekt
Interjeksjon
Ironi
K
Kolon (:)
Komma (,)
Konjunksjon
Kontrast
L
Leddsetning
Logos
Lydhermende ord
M
Metafor
Miljøbeskrivelse
Monolog
Morfem
Motiv
Multietnolekt
N
Negativt ladede ord
Nøytrale ord
O
Og/å
Orddanning
Overdrivelse
Overraskende slutt
P
Patos
Personbeskrivelse
Personifisering
Positivt ladede ord
Predikativ
Preposisjon
Pronomen
Punktum (.)
Påstand
R
Rammefortelling
Replikk
Retoriske spørsmål
Rot
Rytme
S
Sammenligning
Sammenskriving
Sarkasme
Semikolon (;)
Slang
Sosiolekt
Spørsmålstegn (?)
Strofe
Subjekt
Subjunksjon
Substantiv
Symbol
Synsvinkel
T
Tankestrek
Tema
Tidsforløp
U
Underdrivelse
Utropstegn (!)
Uttrykk
V
Vendepunkt
Verb
Verbal
Verselinje

Kolofon

Leseverktøyet er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Nivå 1

Saynab – min historie – Tekst: Eva Norderhaug, Aschehoug, 2004. Foto: © Pictorium / Plainpicture / NTB scanpix

Gutt, jente, guttejente eller jentegutt? – Tekst: Jenny Skavlan, hentet fra www.jennyskavlan.com/gutt-jente-guttejente-eller-jentegutt. Foto: © PeopleImages / Getty Images

Mors gode råd – Tekst: Marit Tusvik, fra Mellom sol og måne: dikt for barn, Det norske Samlaget, 1984. Foto: © Plainpicture-Miep / NTB scanpix

Eg er eg er eg er – Tekst: Ruth Lillegraven, Samlaget, 2016. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

[Uten tittel] («bølger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Glasshouse Images / Getty Images

[Uten tittel] («vinger») – Tekst: Gro Dahle, fra Søster, Cappelen Damm, 2016. Foto: © Plainpicture / NTB scanpix

Lykke – Tekst: Inger Hagerup, fra Videre, Aschehoug, 1945. Foto: © Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Lemen – Tekst: WWF, hentet fra www.facebook.com/WWFNorge/. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB scanpix

Nei er nei. Det er lov å ombestemme seg – Tekst/video: Amnesty International, hentet fra www.youtube.com/watch?v=z5jPgYpbNto. Foto: © Zero Creatives / Getty Images

Ingen kunne henge med meg – Tekst: Jente 17, hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/XVqzB/Ingen-kunne-henge-med-meg-Sa-fikk-jeg-snap-fra-turen-jeg-ikke-var-invitert-til. Foto: © wundervisuals / Getty Images

Det er like vondt hver gang noen kaller meg «tynn» – Tekst: Jonas Kristoffersen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7on1K/Det-er-like-vondt-hver-gang-noen-kaller-meg-tynn. Foto: © Leander Hopf / Plainpicture / NTB scanpix

Twitter-noveller – Tekst: Grode Grytten, fra Vente på fuglen, Kagge Forlag, 2014. Foto: © Folio / NTB scanpix

Små nøkler, store rom – Tekst: Bjørg Vik, Cappelen Damm, 1988. Foto: © Mauro Magrini / Millennium / NTB scanpix

Barsakh – Tekst: Simon Stranger, Cappelen Damm, 2009. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håp for døde rumper – Tekst og tegninger: Jenny Jordahl, hentet fra https://www.livetblantdyrene.no/2017/01/hap-dode-rumper.html. Foto: © Yoshiyuki Hasegawa / Millennium / NTB scanpix

Tegnehannes guide til å verne om gode norske verdier – Tekst og tegninger: Hanne Sigbjørnsen, hentet fra www.aftenposten.no/meninger/i/Ja9M7/Tegnehannes-guide-til-a-verne-om-gode-norske-verdier. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Nivå 2

Jeg er Zlatan – Tekst: David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović, Font, 2011. Foto: © Vegard Grott / NTB scanpix

Her er sannheten – Tekst: Sophie Elise, hentet fra sophieelise.blogg.no/1501093921_her_er_sannheten.html. Foto: © Bobo Olsson / Plainpicture / NTB scanpix

Døden – Tekst: Ragnar Hovland, fra Katten til Ivar Aasen møter Hunden frå Baskerville, Samlaget, 2007. Foto: © Brabanski / Plainpicture / NTB scanpix

Hentet – Tekst: Johan Grip, fra Enkle dikt, Cappelen Damm, 2003. Foto: © Fantastic Ride / Plainpicture / NTB scanpix

Ugledikt 2 – Tekst: Arild Nyquist, fra Eventyrhagen, Aschehoug, 1979. Foto: © Andy Rouse / Nature Picture Library / NTB scanpix

Et rom står avlåst – Tekst: Kolbein Falkeid, fra En annen sol, Cappelen, 1989. Foto: © Chris Winsor / Getty Images

Sirenene syng – Tekst: Homer / Haldis Moren Vesaas, fra Odysseen, Samlaget, 1995. Foto: © Jan Dunning / Millennium / NTB scanpix

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? – Tekst: Helsedirektoratet, 2017. Foto: © RunPhoto / Getty Images

Somaliske tanker i Norge – Tekst: Warsan Ismail, fra Sånn er det bare redigert av Annette Münch, Aschehoug, 2013. Foto: © zodebala / Getty Images

Ordnede forhold – Tekst: Christine Koht, Aftenposten (A-magasinet), 2008. Foto: © Susan Kirch / Plainpicture / NTB scanpix

Hjorten i skogbrynet – Tekst: Gunnhild Øyehaug, fra Knutar, Cappelen, 2004. Foto: © Willing-holtz / Plainpicture / NTB scanpix

Mennesker på kafé – Tekst: Kjell Askildsen, fra En plutselig frigjørende tanke, Oktober, 1983. Foto: © By / Plainpicture / NTB scanpix

Ting vi liker ved dette samfunnet – Tekst: Are Kalvø, hentet fra http://www.arekalvo.no/avis/829/ting-vi-liker-med-dette-samfunnet. Foto: © Mats Andersson / Maskot / NTB scanpix

Alt blir som før – Tekst: Ari Behn, fra Talent for lykke, Gyldendal, 2011. Foto: © Jan Hakan Dahlstrom / Bildhuse / NTB scanpix

Ung gut i snø – Tekst: Bjarte Breiteig, fra Fantomsmerter, Aschehoug, 1998. Foto: © David Lundberg / Bildhuset / Tt / NTB scanpix

Å drepe et barn – Tekst: Stig Dagerman, originaltittel Att döda ett barn, oversatt av Per Qvale, fra Nattens lekar, Norstedts förlag, 1947. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Dypfryst – Tekst: Roald Dahl, fra Et hode kortere og andre hårreisende historier (originaltittel Someone Like You), oversatt av Peter Magnus, Gyldendal Norsk Forlag, 1953. Foto: © Tine Butter / Plainpicture / NTB scanpix

Det usynlige barnet – Tekst: Tove Jansson, fra Det usynlige barnet og andre fortellinger (originaltittel Det osynliga barnet och andra berättelser), oversatt av Gunnel Malmström, Aschehoug, 2014. Foto: © Image Source / Getty Images

Det brente seg fast – Tekst: Mari Boine, originaltittel Ná darvánii jáhkku, norsk gjendiktning ved Mari Boine og Magnar Mikkelsen, 1982, fra platen Jaskatvuođa maŋŋá (Etter stillheten), 1986. © Lenono Music. För Norden & Baltikum: Universal Music Publishing AB. Publicerat med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB. Foto: © Johner Images / NTB scanpix

Håper du har plass – Copyright © Tekst: Kristoffer Cezinando Karlsen. Publisert med tillatelse. Foto: © zodebala / Getty Images

Alle utlendinger har lukka gardiner – Tekst: Maria Navarro Skaranger, Oktober, 2015. Foto: © Nancy Honey / Millennium / NTB scanpix

Kongens tale – Tekst: Kong Harald, Det norske kongehus, 2016. Foto: © Berit Roald / Scanpix Norway / NTB scanpix

Neste gang blir alt riktig – Tekst og tegninger: Lene Ask, Jippi, 2012. Foto: © Mohamad Itani / Millennium / NTB scanpix

Nivå 3

Emojis er språkets kjønnssykdom – Tekst: Daniel Eriksen og Daniel Eriksen, hentet fra https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551 Foto: © Noa-mar / Plainpicture / NTB scanpix

Byen – Tekst: Sigbjørn Obstfelder, fra Digte, Gyldendal, 1903. Foto: © David Carreno Hansen / Plainpicture / NTB scanpix

[Uten tittel] («øregang») – Tekst: Frøydis Sollid Simonsen, fra Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal, 2013. Foto: © Schuster Andr / Plainpicture / NTB scanpix

Enkelte adopsjoner – Tekst: Nils-Øivind Haagensen, fra Enkelte dikt, Cappelen, 2003. Foto: © Plainpicture / Stephen Shepherd / NTB scanpix

Det er ingen hverdag mer – Tekst: Gunvor Hofmo, fra Jeg vil hjem til menneskene, Gyldendal, 1946. Foto: © Jonny Elektra / Plainpicture / NTB scanpix

Du må ikke sove – Tekst: Arnulf Øverland, fra Den røde front, Tiden, 1936. Foto: © Bildhaft / Plainpicture / NTB scanpix

Kvart menneske er ei øy – Tekst: Tarjei Vesaas, fra Ordene. Bro eller stengsel, Gyldendal, 1964. Foto: © Baertels / Plainpicture / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt – Tekst: Rudolf Nilsen, fra Hverdagen, Gyldendal, 1929. Foto: © Chris Jump / Plainpicture / NTB scanpix

Politi og røver – Tekst: Kjetil S. Østli, Cappelen Damm, 2009. Foto: © David Gray / Millennium / NTB scanpix

Rot – Tekst: Karl Ove Knausgård, fra Om vinteren, Forlaget Oktober, 2015. Foto: © Andrei Spirache / Getty Images

Askeladden og de gode hjelperne – Tekst: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, hentet fra http://runeberg.org/folkeven/099.html, 5. desember 2012, Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 05.11.1994. Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Foto: © Jasmin Sander / Plainpicture / NTB scanpix

Elefanten i det norske rommet – Tekst: Jan Egeland, hentet fra https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BOx9g/kronikk-elefanten-i-det-norske-rommet, VG, 23.5.2015. Foto: © Deborah Lynn Guber / Getty Images

Mellom Syria og Sagene – Tekst: Kristin Solberg, hentet fra www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253, NRK Urix, 12. august 2017. Foto: © R Mohr / Plainpicture / NTB scanpix

Heretter er det personlig – Tekst: Marte Michelet, hentet fra www.dagbladet.no/kultur/heretter-er-det-personlig/63695864, Dagbladet, 30. mai 2011. Foto: © loops7 / Getty Images

Faderen – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, fra Bondefortellinger, Gyldendal, 1872. Foto: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto / NTB scanpix

Den grøne kommoden – Tekst: Selma Lønning Aarø, fra Signaler (antologi), Cappelen, 1995. Foto: © Patrikiou / Plainpicture / NTB scanpix

Grisen – Tekst: Lars Saabye Christensen, fra Oscar Wildes heis, Cappelen Damm, 2004. Foto: © milkal / iStockphoto

Bare ukedager – Tekst: Cecilie Aurstad, Flamme forlag, 2012. Foto: © Maskot / NTB scanpix

Styggen på ryggen – Copyright © Arctic Rights Management/BMG Rights Scandinavia. Publisert med tillatelse. Foto: © Julianward / Plainpicture / NTB scanpix

Vekk meg opp – Tekst: © Starbox Publishing/ Sony/ATV Music Publishing Scandinavia. Publicerad med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. © EMI Music Publishing Norway. Publicerad med tillstånd av Sony Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing AB. Foto: © Vladimir Vladimirov / Getty Images

Blå er den varmeste fargen – Tekst og tegninger: Julie Maroh, originaltittel Le bleu est une couleur chaude, oversatt av Christina Revold, Minuskel, 2013. Foto: © Image Source / Getty Images