Den grøne kommoden
Kven snakkar om kjærleik?
Ikkje eg.
Eg snakkar om valet mellom ei jente og ein grøn kommode.
I eit år har ho måla munnen raud for hans skuld.
No seier ho at det er slutt.
Ho har ikkje lyst på han lenger.
Han er meir som ein god ven.
Ho seier det roleg, som om ho vil konstatera at straumavgifta er gått opp.
Ho set seg demonstrativt på den grøne kommoden.
Ho ventar på at han skal seia noko. Be om orsaking for det heile, som om det var hans skuld.
Det er ikkje lett å be om orsaking fordi ein ikkje lenger er attraktiv nok.
Han lar det vera.
Det som er viktig no er den grøne kommoden.
Ho får ikkje ta med seg den grøne kommoden.
Gardinene, sofaen, bokhyllene.
Alt kan ho ta, berre ikkje den grøne kommoden.
I den øvste skuffa har han underbuksene sine. Han har hatt dei der lenge. Dei føler seg heime der, trur han.
Det vil vera grusomt om ho tømmer trusene hans på golvet, tar kommoden og går sin veg.
Ho spenner trassig i kommoden og ser utfordrande på han.
Seier, som den moderne jenta ho er, at ho har vore utru.
Mange gonger.
Trykk på det med mange.
Han meiner at alt dette får vera greitt, om ho berre ikkje bråkar om kommoden.
Felles eige frå Fretex.
Det er han som har måla han grøn.
Før hadde han vore lilla, syrinlilla, men alt dette er lenge sidan.
Då den grøne kommoden var lilla, var han ikkje noko å ha.
Ingenting å krangla om.
No når han var grøn, stilte alt seg annleis.
Sjølvsagt vil ho prøva seg. Kven ville ikkje ha gjort det?
Han kjem til å seia at det er hans ting som ligg i kommoden, at dei trivst med det. At bileta frå interrailen i 89, som ligg i den midterste skuffa, vart tatt lenge før henne, og at papirarka i skuffa har hans skrift.
Han blir kvalm når han tenkjer på at ho kanskje har gått og snoka i skuffene når ho har vore aleine heime.
Ho har nok det. Jenter er slik. Alt vil dei ha greie på.
Dei får greie på det meste òg, med eller utan di hjelp.
Plutseleg ein dag kjem du heim og får heile fortida di slengt i fleisen.
Joda, ho hadde nok snoka.
Laga sine eigne skandaleoppslag i sitt usle vekebladhovud.
No sit ho og fortel at ho er lei.
Oppå kommoden sit ho.
Som om det var hennar kommode.
Ho vil vel at han skal seia noko, eller grina ein skvett, slik at ho slepp å føla at ho har kasta bort eit år av livet sitt. Han gret ikkje, for enno har ho ikkje sagt noko om kommoden. Ikkje noko om kjærleiksbreva, passet hans og ringen han har tenkt å gje henne, som ligg i nederste skuff.
Så seier han det høgt.
Klårt og tydeleg seier han det.
«Eg vil ha kommoden.»
Ho ler litt usikker, og seier at det er då litt tidleg å snakka om slikt no.
Han seier det igjen, og no skjønar ho at han meiner alvor.
Ho blir bleik.
Stussar. Tenkjer på eit år som har gått, og får våte augo.
Ho demonstrerer anger på ein grøn kommode.
Ho veit korleis det skal gjerast, men han bit ikkje på.
Patetisk, tenkjer han.
Seier det visst òg: Det der er patetisk.
Hav av tårer.
Ho har allereie kapitulert.
Siger, siger. Kommoden er hans!
Ho pressar det over dei skuffa stemmebanda: «Ta den jævla kommoden!»
Lettare enn han trudde.
Det hadde gått heilt knirkefritt for hans del.
Han kunne ikkje lenger tenkja på henne. Han hadde kommoden å bry seg om no, på heiltid.
Ho vil komma til å be om å få bli.
Hos han og kommoden.
Han vil verken ha eller sjå ho.
Det er difor ho gret.
Ordforklaringer
måla munnen raud: tatt på leppestift, pyntet seg
konstatere: si noe veldig klart og tydelig
straumavgift: pengesum du må betale for elektrisiteten du bruker
demonstrativ: vise at du ikke er fornøyd
orsaking: be om unnskyldning
attraktiv: tiltrekkende, populær
Interrail: togreise som var populær for ungdom for noen tiår siden, og som du kan bruke til å kjøre tog i hele Europa på én billett
fleisen: ansiktet
snoke: snike, se gjennom andres ting uten lov
vekebladhovud: skjellsord – å være opptatt av uviktige og overflatiske ting
skandaleoppslag: nyhetssak om noe sjokkerende
ussel: elendig
bleik: uten farge
stusse: tvile
patetisk: tragisk
å bite på: (uttrykk) å bli lokket med på noe, som en fisk som biter på kroken når du fisker
kapitulere: gi opp
siger: det å vinne
stemmeband: bånd øverst i halsen som man lager lyd med